Redigerer Bertrand Russell (avsnitt)

== Pasifisme og livssyn ==
[[File:Russell1907-2.jpg|thumb|left|Russell i 1907.]]
Russell-familien har i lang tid vært aktiv i britisk politikk. Russells bestefar, [[John Russell, 1. jarl Russell|Lord John Russell]], var statsminister to ganger og introduserte ''The Reform Bill'' i 1832, lovverket som åpnet for en bredere [[stemmerett]] i England. Russells bror Frank, den 2. jarl Russell, var [[Labour]]s leder i [[House of Lords|Overhuset]] og statssekretær i [[Ramsay MacDonald]]s regjering. Russells sønn Conrad, den 5. jarl Russell, var [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|liberaldemokratene]]s talsmann i bl.a. innenrikspolitiske saker. [[John Stuart Mill]] var venn av familien og  gudfar til Bertrand Russell, som selv stilte til valg til [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], men ble ikke valgt. Russell var dessuten en markant antikrigs-aktivist, tilhenger av [[frihandel]], [[Imperialisme|anti-imperialist]] og motstander av [[atomvåpen]]. Hans pasifistiske [[pamflett]]er mot [[verneplikt]] under [[første verdenskrig]] kostet ham først en bot; så mistet han et [[stipend]] i [[Cambridge]]; så [[pass]]et sitt, og til sist ble han idømt seks måneders fengsel. Likevel støttet Russell væpnet kamp mot [[nazisme]]n under [[andre verdenskrig]]. «''…tre pasjoner – lengselen etter kjærlighet, tørsten etter kunnskap og en uutholdelig medfølelse med en lidende menneskehet – har som heftige vinder blåst meg frem og tilbake på en ustadig kurs over dype oseaner av redsel, på grensen til fortvilelse,''» sa han selv om sin nagende frykt for dybden i sine følelser og for å bli gal. Imidlertid maktet han å bruke sin voksende [[skepsis]] og tap av tro til beste for samfunnet. Slik ble Russell en av 1900-tallets mest innflytelsesrike intellektuelle.<ref>Hagtvet, Bernt (2010): ''Ideologienes århundre'', forlaget Dreyer, Oslo, ISBN 978-82-8265-004-5, s. 75-56</ref>

I november 1916, bare noen måneder etter [[slaget ved Somme]], utgav Russell ''Principles of Social Reconstruction'', der han leter etter en [[psykologi]]sk forklaring på den massive [[aggresjon]]en bak første verdenskrig. Han skiller mellom destruktive [[impuls]]er som gjør eiendom og erobring til en besettelse, og skapende impulser innen utdanning, kunst og familie som bør være rettesnor for politisk og økonomisk reform. Hans sosialfilosofi er basert på disse grunnprinsippene, og hans politiske teori på de kreftene i menneskesinnet som frembringer [[nestekjærlighet]] og demper aggresjon. Her kritiserer han også den rådende engelske liberalismen, som Russell mente bygde på konkurranse og [[individualisme]].<ref>Bernt Hagtvet: ''Ideologienes århundre'', s. 77</ref> 

I 1920 ble han med en Labour-delegasjon til [[Sovjetunionen]] og møtte [[Lenin]] i [[Kreml]]. Etterpå skrev han ''The Practice and Theory of Bolshevism'', en nærmest [[profeti]]sk analyse av det som kom til å skje i Sovjetunionen under [[Stalin]], innbefattet [[Gulag]], ensrettingen av kunst og vitenskap, og [[Den store terroren]]: «Landet slo meg som et gigantisk fengsel, der fangevokterne var…trangsynte maktdyrkere.» Han forutså regimets vending mot autoritær [[nasjonalisme]], [[militarisme]], [[byråkrati]]sering og partifunksjonærenes seier over revolusjonens idealister. Han merket seg at Lenin blåste av demokratisk sosialisme og mente at sosialisme ikke kan innføres på annen måte enn ved voldelig revolusjon. Russell gjennomskuet Lenins brutalitet, og ble nå uglesett både fra høyre og venstre; men da boken hans skulle bli gitt ut på nytt i 1947, trengte han ikke å endre noe i den. Han hadde reist til Sovjetunionen med åpent sinn og i håp om å finne et samfunn som banet vei for en bedre fremtid for menneskeheten. I stedet ble han sjokkert over styrets nyttetenkning og dets «''likegyldighet overfor kjærlighet, skjønnhetslengsel og impulsivitetens liv.''» Sovjetstaten fremstod som en nasjon av bønder som ble tyrannisert av en liten gruppe byfolk. [[Kapitalisme]] og [[kommunisme]] ytret samme ønske om [[industrialisering]] for enhver pris. [[Bolsjevik]]enes mål var å gjøre den russiske bonden til en industriarbeider og lik en ''yankee'' så raskt som mulig, mente Russell. I [[Russland]] traff han [[Maksim Gorkij]] som bad ham fortelle verden om det russiske folkets lidelser. [[Fridtjof Nansen]] hørte denne appellen, som inspirerte ham og [[Herbert Hoover]] til å starte [[Nansenhjelpen]].<ref>Bernt Hagtvet: ''Ideologienes århundre'', s. 77-79</ref>