Redigerer Bertie Mee (avsnitt)

== Arsenal FC ==
Etter at Billy Wright fikk sparken som manager i 1966, ble Mee overraskende spurt om å ta over som manager, noe som sannsynligvis også overrasket han selv. Mee ba om en klausul i kontrakten som gav han mulighet til å gå tilbake til stillingen som fysioterapeut i klubben, hvis han ikke skulle fungere med han som manager de første tolv månedene. Mee rekrutterte Dave Sexton og Don Howe som sine assistenter, slik at de skulle veie opp for hans egne taktiske mangler.

The Fairs Cup var kun en oppvarming til den store begivenheten som kom i 1971, med [[the Double]], seier i både FA-cupen og ligaen. Ligatittelen ble vunnet på White Hart Lane, hjemmearena til deres store rivaler [[Tottenham Hotspur]], på ligaens siste runde. Fem dager senere tok Arsenal seieren i FA-cupen mot [[Liverpool FC]], med 2-1 etter ekstraomganger på Wembley. Vinnermålet ble laget av Charlie George.

Mee klarte ikke å bygge videre på Arsenals suksess, og de tapte finalen i 1972 mot [[Leeds United]] og havnet etter hvert i et liv midt på tabellen. Mee offentliggjorde sin avskjed i 1976, som Arsenals til da mest suksessfulle manager med 241 seierer, en rekord som ikke skulle bli slått før i 2006 av Arsenes Wengers Arsenal. Han kom senere til [[Watford FC|Watford]] som Graham Taylors assistent i 1978, der han hadde ansvaret for talentspeiderne (og han ble kreditert med oppdagelsen av John Barnes), og han ble senere styremedlem i klubben før han pensjonerte seg i 1991.

Han ble i 1984 utnevnt til [[Offiser (ordensklasse)|offiser]] av [[Order of the British Empire]] for sin innsats innen fotballsporten. Han døde i London, 82 år gammel, i 2001.