Redigerer Berse Skaldtorvason (avsnitt)

== Dikt ==
Ifølge [[Skáldatal]] har Berse framført hylningsdikt til både Svein Håkonsson og Knut den mektige, men av disse diktene er ingenting bevart.

Av en ''Flokkr um Óláf'' er bare tre strofer bevart. I denne flokken om Olav den hellige som Berse diktet i fangenskap portretterer dikteren seg selv som en modig og rettskaffen mann:

{|
|
:Krýpk eigi svá, sveigir 
:sára linns — í ári 
:búum ólítinn Áta 
:ǫndur þér til handa —, 
:at, herstefnir, hafnak, 
:heiðmildr, eða þá leiðumk, 
:— ungr kunnak þar þrøngvi 
:þínn — hollvini mína.
|
:''Sverdsvinger! Jeg kryper''
:''slett ikke for deg. Ei skute,''
:''ikke så lita, vi ruster''
:''til deg, vi er tidlig ute.''
:''Jeg vraker ikke vennen''
:''jeg vant den gang, konge,''
:''er ikke lei ham heller;''
:''ung jeg kjente din fiende.''<ref>Norsk oversettelse ved [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Heimskringla, Olav den helliges saga, kap. 50</ref>
|}

Berse forteller her kongen at han aldri vil bøye seg for ham i en slik grad at han glemmer sine tidligere venner, selv om de tilfeldigvis var kongens fiender. Olav aksepterte dette, og Berse ble deretter like lojal og trofast mot ham som han hadde vært mot hans fiende Svein Håkonsson.

Også en ''[[Skaldekvad#Genrer|lausavísa]]'' er bevart. Onde tunger hevdet at Berse ikke kunne komponere uten å låne fra andre skalder. For å teste dette viste kong Olav ham på et tidspunkt noen sverd og oppfordret ham til å lage et dikt om dem. Berse improviserte da den lausavísa som har blitt bevart<ref>{{Kilde www |url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?id=1801&if=default&table=verses |tittel=Berses lausavisa på norrønt med engelsk oversettelse |besøksdato=2016-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160125214251/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?id=1801&if=default&table=verses |arkivdato=2016-01-25 |url-status=død }}</ref>, og beviste dermed sine poetiske evner.<ref>Styrmir Kárasons tillegg til Olav den helliges saga (''Flatøybok''). Den samme strofen tilskrives både [[Sigvat Tordsson]] og Ottar svarte, men Styrmer er den eneste som forklarer bakgrunnen for strofen, og filologen [[Finnur Jónsson]] finner det mest sannsynlig at det er Berse er forfatter. Se også [[Finnur Jónsson]], ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie'', bd. I, 2 utg., København, 1920, sid 564ff</ref>