Redigerer Bernhard Cathrinus Pauss (avsnitt)

== Nissens Pikeskole, lærerskolen for kvinner og andre skoler ==
[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|miniatyr|venstre|Nissens Pikeskole 1860–1899 (i dag [[Bokhandelens hus]]) i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15. Bernhard Pauss bodde med sin familie i toppleiligheten i over 20 år frem til 1899; før dem bodde [[Hartvig Nissen]]s familie i leiligheten. Bygningen er tegnet av stortingsarkitekt [[Emil Victor Langlet]] og har slående likheter med [[Stortinget]] som ligger drøyt hundre meter unna.]]
Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer ved [[Nissens Pikeskole]]; skolens grunnlegger [[Hartvig Nissen]] trakk seg det året ut av det daglige arbeidet, men fortsatte som en av tre bestyrere frem til 1872. I 1872 overtok Pauss etter Hartvig Nissen i «[[triumvirat]]et» av bestyrere–medeiere ved siden av [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]]; etter at Keyser og Lyche trakk seg ut eide Pauss skolen sammen med [[Andreas Martin Corneliussen]], før han ble eneste bestyrer og eneeier i 1900. Fra andre halvdel av 1870-årene til 1899 bodde han i toppetasjen i [[Bokhandelens hus|skolebygningen i Øvre Vollgate 15]] som han eide sammen med sine medbestyrere;<ref>{{ Kilde avis | dato = 1873-03-08 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18730308_1_57_1 | side =74 }}</ref> han overtok leiligheten etter Hartvig Nissens enke og barn som delvis også arbeidet ved skolen. I 1897 kjøpte han eiendommen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 der skolen fortsatt holder til, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger av [[Henrik Nissen]].

[[Fil:Hartvig Nissens skole A.jpg|miniatyr|[[Hartvig Nissens skole]] i dag. Eiendommen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 ble kjøpt av Bernhard Pauss i 1897, og han fikk oppført skolebygningen etter tegninger av [[Henrik Nissen]]. Skolen flyttet inn i 1899.]]

Nissens Pikeskole stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til [[middelskole]]eksamen og for å bygge ut høyere utdanningstilbud til kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved Nissens Pikeskole seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter. Blant de første elevene som meldte seg opp på middelskolekurset på Nissens Pikeskole var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]; selv underviste Pauss dem i tysk. Etter å ha tatt eksamen i 1879 ønsket Thoresen å gå videre med [[examen artium]], som fortsatt bare var åpen for menn. Hun samarbeidet med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882. Thoresens kamp for retten til utdanning gav støtet til etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og siden [[Norsk Kvinnesaksforening]].

Bernhard Pauss var også bestyrer for Nissens Pikeskoles seminar, som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som var åpen for kvinner. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnet ''Nissens Pigeskoles Seminarium'', skiftet i 1900 navn til ''Kristiania Privatseminar'' og i 1902 til ''Kristiania Lærerskole'', samtidig som lærerskolen ble treårig.

I 1900 opprettet Nissens Pikeskole en egen [[barnehage]] under ledelse av Henriette Pauss og Ragnhild Scheel. Barnehagen tok imot «smaagutter og smaapiger», i motsetning til skolen og seminaret som kun var åpent for kvinner. Dermed kunne Nissens Pikeskole tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».

Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen av [[Husholdningsskole for unge damer]] i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts gate]], der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.

Ved siden av sitt virke ved Nissens Pikeskole hadde Bernhard Pauss en rekke andre stillinger i kirken og innen undervisning ved forskjellige institusjoner. Han var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion ved [[Krigsskolen]]; i statskalenderen for 1871 er han en av Krigsskolens 18 lærere; en av kollegene, [[Johan Altenborg Paus]], er en fjern slektning.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871 | tittel = Norges statskalender | utgivelsessted = xx | forlag = Kommuneforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022071285012_001 | side = 184 }}</ref> I adresseboken for 1879 er han en av Krigsskolens femten faste lærere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1879 | tittel = Adressebog for Christiania by | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181012_001?page=27 | side = }}</ref> I 1872 ble han i tillegg utnevnt av biskop [[Jens Lauritz Arup]] til [[klokker]] og lærer ved [[Tugt- og Manufacturhuset|Tukthuset]];<ref>{{ Kilde avis | dato = 1872-06-13 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18720613_4_135_1 | side =|sitat=Til Klokker og Lærer ved Tugthuset er af Kristiania Stifts Biskop udnævnt Kand. theol. B. Pauss}}</ref> stillingen innebar ansvar for undervisningen ved Tukthuset, som foregikk i kirkelig regi, og han ble etterfulgt i stillingen av teologen [[Sønke Sønnichsen]] året etter. Han var videre [[aftensang]]prest i Christiania og forrettet regelmessig gudstjenester i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] og [[slottskapellet]]. I forbindelse med besøk i hjembyen hendte det også at han forrettet gudstjenester i [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirke]] i Drammen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1874-07-19 | tittel = Drammens Blad| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammensblad_null_null_18740719_34_165_1 | side = }}</ref>

Han var medlem av representantskapet i [[Christiania Bank og Kreditkasse]]. I 1889 var han medstifter av [[Kristiania Sprogforening]]. Han deltok i arbeidet med ''Lov om høiere Almenskoler'' av 1896 som medlem av underkomiteen for pikeskolene, som også deltok i skolelovkommisjonens arbeid. Pikeskolekomiteen bestod av Pauss, hans mangeårige kollega [[Ragna Nielsen]] og [[Henriette Wulfsberg]]. I arbeidet i komiteen dannet Pauss og Wulfsberg et flertall som Nielsen var uenig med på flere punkter. Pauss og Wulfsberg var tilhengere av pikeskoler, mens Nielsen stod for en mer konsekvent likestillingslinje og var ivrig tilhenger av fellesundervisning.<ref>Vilhelm Haffner, ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924'', s. 412, Fabritius, 1925</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Nylænde | utgivelsessted = no | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001?page=223 | side = 216 }}</ref>

Politisk stod han nær stod avisen ''Fædrelandet'' og etterfølgeren ''Landsbladet'', som ble redigert av [[Vilhelm Aubert (redaktør)|Vilhelm Aubert]] og som hørte til det moderate Høyre. Denne avisen stod til venstre for det konservative ''[[Morgenbladet]]'', men var likefullt del av høyrepressen. Han var blant navnene ''Landsbladet'' reklamerte med som skribenter ved grunnleggelsen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1892 | tittel = Norsk skoletidende | utgivelsessted = | forlag = Norsk skoletidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052181020_001 | side = }}</ref>