Redigerer Bernhard Cathrinus Pauss (avsnitt)

== Nissens Pikeskole ==
[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|miniatyr|Nissens Pikeskole 1860–1899 (i dag [[Bokhandelens hus]]) i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15. Bernhard Pauss bodde med sin familie i toppleiligheten i over 20 år frem til 1899; før dem bodde [[Hartvig Nissen]]s familie i leiligheten. Bygningen er tegnet av stortingsarkitekt [[Emil Victor Langlet]] og har slående likheter med [[Stortinget]] som ligger drøyt hundre meter unna.]]
[[Fil:Hartvig Nissens skole A.jpg|miniatyr|[[Hartvig Nissens skole]] i dag. Eiendommen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 ble kjøpt av Bernhard Pauss i 1897, og han fikk oppført skolebygningen etter tegninger av [[Henrik Nissen]]. Skolen flyttet inn i 1899.]]

Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer ved [[Nissens Pikeskole]]; skolens grunnlegger [[Hartvig Nissen]] trakk seg det året ut av det daglige arbeidet, men fortsatte som en av tre bestyrere frem til 1872. I 1872 overtok Pauss etter Hartvig Nissen i «[[triumvirat]]et» av bestyrere og medeiere ved siden av [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]]. Etter at Keyser og Lyche trakk seg ut eide Pauss skolen sammen med [[Andreas Martin Corneliussen]], før han ble eneste bestyrer og eneeier i 1900.

Fra andre halvdel av 1870-årene til 1899 bodde han i toppetasjen i [[Gamle Nissens Pikeskole|skolebygningen i Øvre Vollgate 15]] som han også eide sammen med sine medbestyrere.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1873-03-08 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18730308_1_57_1 | side =74 }}</ref> Han overtok leiligheten etter Hartvig Nissens enke og barn som delvis også arbeidet ved skolen. I 1897 kjøpte han eiendommen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 der skolen fortsatt holder til, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger av [[Henrik Nissen]]. Han etablerte dermed skolen der den ligger idag, og ble skolens andre grunnlegger.

=== Kampen for jenters utdanning ===
Nissens Pikeskole stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til [[middelskole]]eksamen og for å bygge ut høyere utdanningstilbud til kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved Nissens Pikeskole seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter. Blant de første elevene som meldte seg opp på middelskolekurset på Nissens Pikeskole var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]; selv underviste Pauss dem i tysk. Etter å ha tatt eksamen i 1879 ønsket Thoresen å gå videre med [[examen artium]], som fortsatt bare var åpen for menn. Hun samarbeidet med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882. Thoresens kamp for retten til utdanning gav støtet til etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og siden [[Norsk Kvinnesaksforening]].

===Norges første jentegymnas===
Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra Pauss også en artiumsklasse for jenter. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Den siste delen av livet, etter at han var blitt skolens eneeier, arbeidet Pauss igjen for å etablere et gymnas for jenter. Han tok i samarbeid med to andre pikeskoler ([[Berle skole|Berle]] og [[Olaf Berg (1859–1910)|Olaf Berg]]) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. Først i 1920 etablerte Nissens Pikeskole igjen gymnas for jenter, det da eneste eksamensberettigede pikegymnaset i Norge.

===Lærerskolen for kvinner===
Bernhard Pauss var også bestyrer for Nissens Pikeskoles seminar, som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som var åpen for kvinner. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnet ''Nissens Pigeskoles Seminarium'', skiftet i 1900 navn til ''Kristiania Privatseminar'' og i 1902 til ''Kristiania Lærerskole'', samtidig som lærerskolen ble treårig.

===Barnehage og andre prosjekter===

I 1900 opprettet Nissens Pikeskole en egen [[barnehage]] under ledelse av Henriette Pauss og Ragnhild Scheel. Barnehagen tok imot «smaagutter og smaapiger», i motsetning til skolen og seminaret som kun var åpent for kvinner. Dermed kunne Nissens Pikeskole tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».

Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen av [[Husholdningsskole for unge damer]] i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts gate]], der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.