Redigerer Berit Lindholm (avsnitt)

===Karriere===
Hun debuterte i 1963 som grevinnen i ''[[Figaros bryllup]]'' på [[Kungliga operan|Kungliga teatern]] og sang deretter på internasjonale scener som [[Royal Opera House]] [[Covent Garden]] i [[London]],<ref name="Rosell">{{bokref |efternamn=Rosell |förnamn=Ingrid |medförfattare=Friedrich Götz, Svoboda Josef |titel=Spegling av en värld: ett perspektiv på Wagners Ring |år=1987 |utgivare=Fischer |utgivningsort=Stockholm |isbn=91-7054-518-9 (inb.) |libris=7596304}}</ref> [[Festspillene i Bayreuth]], [[Merola Opera]] i [[San Francisco]], [[Dallas Opera]] i [[Dallas]], [[Metropolitan Opera]] i [[New York City]], [[Bayerische Staatsoper]] i [[München]], [[Wiener Staatsoper]], [[Teatro Liceo]] i [[Barcelona]], [[Bolsjoiteateret]] i [[Moskva]], Operaen i [[Budapest]], [[Teatr Wielki i Warszawa]],<ref name="Guschlbauer">{{webbref|url=http://guschlbauer.com/Progr/vol25.pdf|titel=Teatr Wielki|hämtdatum=29. november 2011|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170118055413/http://guschlbauer.com/Progr/vol25.pdf|arkivdatum=18. januar 2017}}</ref> Operaen i [[Marseille]] og mer.

Lindholms utgangspunkt for engasjement i utlandet var [[Deutsche Oper am Rhein]] ([[Düsseldorf]]/[[Duisburg]]), hvor hun i løpet av karrieren sang ''Brünnhilde'' i 25 komplette ''[[Der Ring des Nibelungen]]''-oppførelser av de totalt rundt 50 under hennes karriere. Hun ble først og fremst lagt merke til for roller i operaer av [[Richard Wagner]] og [[Richard Strauss]].<ref>Gunilla Petersén, , =Berit Lindholm – Salome: På Operan, nr=4 1981/1982|</ref> Hun sang alle de tre kvinnelige hovedrollene i Richard Strauss' opera ''[[Elektra (opera)|Elektra]]''.<ref name="KMA2005"> {{webbref|url=http://www.musakad.se/download/18.25e6bcc411eccf1b68980004025/%C3%85rsskrift+2005.pdf|titel=Medaljer och Priser|verk=Kungliga Musikaliska Akademien Årsskrift 2005|utgivare=Kungliga Musikaliska Akademien|sid=21}}</ref> Lindholm var den første ''[[Isolde]]'' noensinne i [[Sovjetunionen]]. Dette skjedde ved en gjesteforestilling på Bolsjojteatret med Wagners ''[[Tristan und Isolde]]'' av ''Wiener Staatsoper'' under ledelse av [[Karl Böhm]] i 1971. Hun var også den første Brünnhilde da ''[[Der Ring des Nibelungen]]'' ble oppsatt i Sovjetunionen da [[Kungliga operan|Kungliga teatern]] var til gjestespill i 1975. Gjestespillet er delvis dokumentert ved en plateinnspilling (se under avsnittet diskografi). Lindholm regnet selv ''Isolde'' og ''Brünnhilde''<ref name="Rosell" /><ref name="Aronsson">{{bokref |redaktör=Aronsson Katarina |titel=Nibelungens ring: Kungliga operan 1895–2007 |år=2008 |utgivare=Operan |utgivningsort=Stockholm |libris=10667114}}</ref> som sine viktigste roller, og de var også de mest fremførte i løpet av hennes karriere.<ref>[http://www.wagneropera.net/RW-Performers/Berit-Lindholm.htm Förteckning över Lindholms framträdanden som främst Brünnhilde i Bayreuth.] {{Wayback|url=http://www.wagneropera.net/RW-Performers/Berit-Lindholm.htm |date=20111012015603 }} Lest 4. november 2011.</ref><ref>[http://www.isoldes-liebestod.info/Saengerinnen/Lindholm_Berit.htm Allmän biografi som inleds med hänvisningar till inspelningar av Isoldes Liebestod.] {{Wayback|url=http://www.isoldes-liebestod.info/Saengerinnen/Lindholm_Berit.htm |date=20150218232327 }} Lest 4. november 2011.</ref> Hun kreerte rollen som ''Divanah'' ved premieren av [[Alexander Goehr|Goehrs]] ''[[Behold the Sun]]'' i Duisburg i 1985.<ref>Campbell, Alexander: [http://www.classicalsource.com/db_control/db_features.php?id=7136 ''A Conversation with Berit Lindholm'']. Lest 4. november 2011. En av de viktigare källorna för denna wikipediaartikel. Nämner bland annat de erbjudanden om grammofoninspelningar som avvisades, röstkrisen med mera.).</ref> Hun avsluttet karrieren i 1993.

I løpet av 1972 led Lindholm av blødende stemmebånd og avlyste derfor en rekke forestillinger. Etter anbefaling fra [[Birgit Nilsson]] studerte hun i stedet pusteteknikk i seks måneder hos en sanglærer i New York City.<ref name="McCray">{{webbref|titel=The singer|författare=James McCray|url=http://www.jamesjmccray-voicestudio.com/id1.html|hämtdatum=29. november 2011|språk=engelsk|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120314154029/http://www.jamesjmccray-voicestudio.com/id1.html|arkivdatum=14. mars 2012}}</ref> Resultatet ble en stemme helt uten en tidligere ganske merkbar ''[[vibrato]]'' og med et sterkt øket stemmevolum. Da hun senere kom tilbake, minnet stemmen mye om [[Astrid Varnay]]s under denne sangerinnens glansdager. Etter en fremføring av ''[[Die Walküre]]'' på [[Covent Garden]] i 1975, skrev den berømte kritikeren [[Harold Rosenthal]] i det britiske magasinet ''Opera'': ''«Jeg har aldri hørt Berit Lindholm med bedre stemme før. Når hun synger slik, kunne hun knapt bli bedre i rollen.»'' Da ''[[Der Ring des Nibelungen]]'' etter et par år var i sin helhet på repertoaret, skrev en anmelder i samme blad: «Covent Garden kan gratulere seg selv med å ha to slike strålende Brünnhilder». (Den gangen delte hun rollen som Brünnhilde med Dame [[Gwyneth Jones]]). For Lindholm førte suksessene til at hun noe senere engasjert til å synge ''Isolde'' overfor [[Jon Vickers]] i London. Svenskene fikk også oppleve Lindholms sangferdigheter i ''Der Ring des Nibelungen'' ledet av [[Rudolf Kempe]] i Stockholm høsten 1975, og i [[Puccini]]s ''[[Tosca]]'' overfor [[Nicolai Gedda]] den 30. desember 1975 (begge representert i diskografien nedenfor.) Rollen som ''Sieglinde'' studerte Lindholm for en eneste spesiell forestilling av ''Die Walküre'' i San Francisco; Birgit Nilsson var ''Brünnhilde''.

Hun ble tilbudt flere roller av kommersielle plateselskaper, hvorav hun bare takket ja til én, ''Kassandra'' i ''[[Les Troyens]]'' for [[Philips]]. Hun ble tilbudt å synge ''[[Chrysotemis]]'' i [[Georg Solti]]s innspilling av Richard Strauss' ''Elektra'' på [[Decca]] og av [[Herbert von Karajan|von Karajan]] å fremstå som ''Brünnhilde'' i hans ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'' for [[Deutsche Grammophon]]. Lindholm takket imidlertid nei til disse tilbudene fordi hun på det tidspunktet ikke mente hun hadde tilstrekkelig erfaring med de aktuelle rollene.<ref>Campbell</ref>

Liveopptakene er desto flere. To av Berit Lindholms innspillinger, ''[[Tannhäuser]]'' og ''Götterdämmerung'', er gitt ut på de russiske plateselskapene [[AnTrop]] og [[Melodija]], noe som var ekstremt uvanlig for en svensk artist.