Redigerer Berger & Fossekleven Fabrikker (avsnitt)

==Tekstilprodukter og design==
Ved århundreskiftet 18-1900-tallet var norsk tekstilproduksjon fortsatt delt mellom bomullsvare- og ullvareproduksjon, da det er en del ulikheter både i produksjonsutstyr, teknikk og tilgang til råvarer. Varene man hadde også tildels ulike bruksmåter. 
I 1880 var det bare 15 % av norsk ullvareproduksjon som hadde tilholdssted på [[Østlandet]], resten av produksjonen var på [[Vestlandet]] der også ulla var enklere tilgjengelig, men hvor avstanden til det største markedet, [[Sverige]], var stor. Før 1880 produserte de norske ullvareprodusentene både grovere og finere ullvarer, vadmel ble det produsert mest av, men det var også ulltepper og ulike møbel og bekledningsstoffer. Av oppramsningen av varer fra ulike grossistlister, kan vi se at det ble tilbudt ulike kvaliteter, skotskrutet og annen mønstring, men disse kan vi anta ble vevet på skaftestol og at mønstrene derfor kunne dreie seg om ruter eller striper.
Erfaringen fra ullvarefabrikken i [[Arna]], som far og sønner Jebsen hadde med til Berger, var gull verdt, men vi må anta at utdanningen og erfaringen som [[Jens J. Jebsen]] hadde fra utlandet nok mest har påvirket han i valget av produksjonsvarer. En kvittering fra høsten 1881 viser at han kjøpte flere jacquardvever som med hullkortsystem kan styre veven ved å løfte tråder i renningen og samtidig styre innslagene, og derfor kan veve ganske kompliserte mønstre.

[[Jacquard]]vever var ikke vanlige utenfor [[Norden]] til veving av ulltepper. Vi finner derfor ingen tilsvarende produksjon av ulltepper og pledd som vi har hatt på Berger i eksempelvis England eller Tyskland fra denne tiden. Det er heller ingen andre ullvarefabrikker i Norge som har hatt mekaniske jacquardvever så tidlig som på Berger (1881). Det er tydelig at Jens J. Jebsen ønsket å produsere ullvarer som skilte seg fra produksjonen hans far sto for i [[Arna]], og ønsket så raskt som mulig å kapre markedsandeler og kunne konkurrere med annen ullvareproduksjon i Norge. Spesielt etter at [[Mellomriksloven]] ble opphevet i [[1897]] og det norske markedet ble overfylt av varer, var det vanskelig for alle norske ullvarefabrikker, men Berger klarte å skaffe seg flere og flere markedsandeler. Fabrikkens spesialitet var ulltepper, og ”Bergertepper” var kjent over hele landet allerede i 1900. Bergerteppene var i jacquardvevet ull, med vakre mønstre i eksklusivt design.

Da Jürg Jebsen dør i 1901 og Jens J. Jebsen blir innehaver av Berger Fabrik fortelles det at fabrikken produserer: Bergertepper, flaneller, kåpestoffer, dame- og herrestoffer, vadmel, frakkestoffer, sportstoffer og møbelstoffer.
”Fabrikken har ca. 90 vevstoler og er utstyrt med eget spinneri, finishing, fargeri etc. Den tilvirker produktet fra ullen frem til det ferdige stoff.” 
At Berger og Fossekleven fabrikker så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan vi se av alle priser og utmerkelser de har fått på Berger. På utstillingene ble det presentert møbelstoffer og bekledningsstoffer i ulike kvaliteter og materialer, ullstoffer, flanell, tepper og pledd. 
Allerede i 1883 fikk Berger Fabrik sølvmedalje ved [[Kunst og industriutstillingen i Christiania 1883|Kunst og industriutstillingen i Christiania]] for sine tekstiler. Berger Fabrik deltok også på verdensutstillingen i Liverpool i 1886 og vant sølv- og bronsemedalje for sine ullvarer. Den utmerkelsen må ha hengt særdeles høyt da England anses for å være tekstilindustriens vugge og hvor tekstilfabrikkene lå tett i tett.

Før århundreskiftet ble det medalje av 1. klasse i København 1888, sølvmedalje i Skien i 1891, sølvmedalje i Stockholm i 1897 og gullmedalje i Bergen i 1899. Fossekleven fabrik var medutstiller sammen med Berger Fabrik på de tre utstillingene på 1890-tallet og fikk sølvmedaljer for sine varer.
Medaljer ble det også utover 1900-tallet med gull under jubileumsutstillingen i Christiania i 1914, i Drammen i 1930 og i Brüssel i 1935. 
Da Norge skulle feire 100-årsjubileum for grunnloven ble Berger fabrikker bedt om å delta på jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo i 1914. Til denne jubileumsutstillingen var det nedsatt en komité som valgte hvilke bedrifter og kunstnere som skulle representere det ypperste av norsk industriproduksjon, design og kunst.  Jens J. Jebsen engasjerte en av Norges fremste kunstnere, [[Thorolf Holmboe]] for å tegne ut mønstre til Bergertepper. 

Berger og Fossekleven fabrikker hadde egne kolleksjoner med møbelstoffer, og møbelprodusentene tok også kontakt med Bergers grossister for å få kjøpt ullstoffer til sine produkter. 
Store bedrifter som rederier og hoteller, bestilte metervarer og pledd både til innredning i sine båter og hotellrom, gjerne med innvevd logo og navn. Også offentlige bedrifter og institusjoner som NSB og sykehus, asyl og andre typer offentlige institusjoner bestilte varer.
Fra 1950 og utover på slutten av 1900-tallet var også noen av verdens mest kjente bilmerker kunder på Berger. Mercedes, Opel og Chrysler er eksempler på merker som har blitt vevet inn i ullvarer fra Berger.
Berger vevde tusenvis av pledd for IKEA og hadde spesielle OL og VM-design. Berger og Fossekleven fabrikker kunne altså lage det meste på bestilling, være seg pledd med logo, kåpe- og bekledningsstoffer til konfeksjonsindustrien, møbelstoffer, gardinstoffer, - ja, hva enn det måtte være, og gjerne i samarbeid med kunden.

En tid dominerte Berger fabrikker med hele 40 % av markedsandelen  på ulltepper og pledd i Norge, og var dermed overlegen både tekstilimport og andre norske produsenter.

Tekstilproduksjonen i Fossekleven fabrikk opphørte i 1965. Produksjonen fortsatte da på Berger fabrikk fram til utgangen av 2002 da produksjonen flyttet til [http://www.klippansaule.lv/en/ SIA Klippan-Saule] i Riga, Latvia. Denne fabrikken i Latvia kjøpte også maskinvare fra Berger og disse står i Riga i dag og vever fortsatt ulltepper. Fra 2003-2005 produserte [https://hoie.no/ Mascot Høie] Bergerpledd i SIA Klippan-Saule, men bestemte seg for å flytte produksjonen til Kaunas i Litauen og selger pledd under et annet navn i dag.

Bergerpledd, som merkenavn og vare ble da ikke produsert mellom 2005 og 2017. I 2017 tok Berger museum og Fossekleiva kultursenter opp tradisjonen med å produsere Bergertepper, og har siden den gang hentet fram ett design hvert år fra Berger museums mønstersamling, og produsert tepper under navnet; Berger design, til å selge i museumsbutikken. Disse teppene produseres av SIA Klippan-Saule i Riga, Latvia på maskinvare fra Berger fabrikk, med New Zealand-ull og med design fra den omfattende samlingen til Berger og Fossekleven fabrikker, så det er så nærme man kan komme den kvaliteten Bergers ullvarer var viden kjent for.