Redigerer Bergen filharmoniske orkester (avsnitt)

===1700-tallet===
[[File:Jens Boalth NF.00609-453.jpg|thumb|Jens Boalth, initiativtaker til etableringen av «Det musicalske Selskab» i 1765]]
I 1765 tar [[Bergen katedralskole|katedralskolens]] rektor, [[Jens Boalth]], selv en ivrig amatørkomponist og -poet, initiativ til å starte en lignende musikalsk forening i Bergen.<ref name="Reitan_11"/> Foreningen fikk navnet «Det musicalske Selskab» og besto i starten av 20 utøvere. Selskapet var på denne tiden nærmest en privat klubb, der man møttes for å spille og synge sammen i nærvær av en utvalgt tilhørerflokk.  Tre år senere, i 1769, vedtar generalforsamlingen en 28 punkters «Convention», der bl.a. selskapets navn endres til «Det harmoniske Selskab» og de musiserende medlemmer tillates å dele ut billetter til venner og bekjente. I 1774 besto selskapet av 20 instrumentalister: [[fiolin]]er, [[bratsj]]er, [[cello|celli]], [[kontrabass]]er, [[fløyte]], [[obo]]er, [[fagott]], [[valthorn|horn]] og [[pauker]], med andre ord et ensemble ganske likt orkesteret [[Haydn]] hadde til rådighet hos fyrst [[Esterházy]]. I selskapets arkiv fra 1792 finner man 103 symfonier av et tyvetall komponister, deriblant [[Carl Stamitz|Stamitz]], [[Carl Ditters von Dittersdorf|Ditterdorf]] og [[Johann Baptist Vanhal|Vanhal]], og trolig spilte man også Haydn-symfonier med noter som var i privat eie.<ref name="Reitan_32"/> Blant konsertmestrene i denne perioden hører kjøpmann Niels Haslund, [[Edvard Grieg]]s oldefar.