Redigerer Bergen domkirke (avsnitt)

== Reformasjonstid ==
Biskop [[Absalon Pedersson Beyer]] skriver i sin ''Oration om Mester Geble'' at en gammel [[munk]] i Bergen hadde [[spådom|spådd]] at domkirken skulle flyttes til gråbrødrenes kloster. [[Borgermester]] Jon Thomassens kone Marine skal ha sagt til [[Gjeble Pederssøn]] at han før sin død skulle komme til gråbrødreklosteret fra [[Munkeliv]], det som var biskopens sete etter at gården hans på Holmen ble ødelagt av [[Eske Bille]] i 1531. Etter at [[Tord Roed]] hadde brent ned Munkeliv våren 1537 for å hindre erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s utsending [[Christoffer Trondsen]] i å barrikadere seg der, vurderte Gjeble å få bispegården gjenoppbygd, men fant ut at risikoen for en gjentagelse var for stor, så i stedet fikk han flyttet det gjenværende tømmeret til gråbrødrenes kloster. Der fikk han reist en bolig på murene som stod igjen ut mot gaten.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 26)</ref>

Da var Tord Roed blitt slottsherre. Gjeble fikk et brev fra kongen om gråbrødrekirken nå skulle kalles domkirke, slik at landsbykirkene ble forpliktet til å betale til denne nye domkirken slik de hadde gjort «''til den gamle som stod paa Kannikebjerget''». Gjeble skal likevel ha betalt med egne midler slik at Olav snekker og de to sønnene hans, samt Nils Hansen fra [[Nakskov]], arbeidet med å utbedre kirken hele vinteren igjennom. I 1548 lot Gjeble muren mot [[latinskole]]n rive og gjenreise av murmester Odu Skotte, som også hugget ut et [[Johannes døperen|St. Hans]]-[[relieff]] i muren. Dette var fortsatt synlig i 1571. Den nye [[lensherre]]n på [[Bergenhus]], [[riksråd]] [[Christoffer Huitfeldt]], hjalp Gjeble å få igjennom at [[laug|gildene]] i Bergens stift skulle oppheves ifølge [[recess]] av 1. november 1544, og to niendedeler av deres eiendom overføres til domkirken.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 27)</ref>
[[Fil:Amsterdam,_Sint_Olofskapel_1.jpg|thumb|''Sint Olofskapel'' ([[Olav Haraldsson|St. Olavs]] kapell) i [[Amsterdam]].]]
Biskop Gjeble sørget for å få gjenreist domkirkens tårn i 1553. Arbeidet ble utført av Olav Livssønn etter mønster av St Olavs kirkes tårn i [[Amsterdam]]. Trolig har Gjeble sett tårnet selv da han som ung studerte i Nederland. Arkitekt [[Peter Blix]] skrev dit for å få vite mer om denne Olavskirken i Amsterdam. I mellomtiden var den omdøpt til ''Oudezijds Kapel'' («Gamletidens kapell»),<ref>[https://mforamsterdam.com/sint-olofskapel/ ''Sint Olofskapel'' («St. Olavs kapell»), Amsterdam]</ref><ref>[https://www.amsterdam.nl/nieuws/achtergrond/sint-olofskapel/ ''Sint Olofskapel'', Amsterdam]</ref> og lite var kjent om dens eldste historie. Men den har også i dag en liten [[løkkuppel]] som ses på Bergen domkirke på bergensprospektet fra rundt 1565. Gjeble sørget også for et ur til 100 daler i domkirketårnet. [[Smed]]en Cornelis fikk betalt for å stille klokken og foreta nødvendige reparasjoner. Absalon Beyer opplyser videre at Gjeble fikk hentet små firkantede steiner fra Skottland til domkirkens gulv, og steiner fra Jonskirken.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421674 «Jonskirken», ''Bergen byleksikon]</ref> Spesielt opptatt var Gjeble av koret, som han fikk Olav Livssønn og broren til å panelere. Gjeble betalte selv for «vognskudd» (panel av [[eiketre]], engelsk ''wainscot''), i tillegg til de tre «vognskudd» Christoffer Huitfeldt bidro med.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 28)</ref>

Gjeble Pederssøn lot hente et «positiv» ([[orgel]]) fra [[Bremen]], og ansatte [[organist]]en Nils Mogenssøn fra [[Shetland]]. Hver fredag delte Gjeble ut [[almisse]]r, og nederst ved vestre kirkedør fikk han bygd et skap til oppbevaring av brød og annet til fattige. Sakristiet delte han i to, den ene delen til «liberi» ([[bibliotek]]), den andre til undervisning og [[synode]]r. Han kjøpte inn bøker og utbedret kirkebygget til sin død i [[1557]]. At han skaffet kirken både orgel og ur var svært nytenkende, men i dag er alt interiør fra hans tid forsvunnet.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 29-30)</ref> 

Gjebles kirketårn var over midtskipet og ble erstattet av et tårn i vestenden på 1640-tallet, da kirken fikk sin nåværende form.