Redigerer Bergen Offentlige Bibliotek (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Offentligebibliotekbergen.2.JPG|thumb|Portalen med portrettene {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bergen ofentlige bibliotek inside fra galleri.jpg|thumb|Innsiden av biblioteket sett fra galleriet {{byline|Eirik Garatun}}]]
I sen [[middelalder]] var [[Bergen]] og [[Trondheim]] boksentra. Klostrene hadde interessante boksamlinger, og bibliotek har vært opprettet ved bispesetene og ved kirkene. Av særlig interesse er [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]s bibliotek i Bergen, som er nevnt allerede i år [[1317]]. Dette biblioteket var allment tilgjengelig og ble trolig godt brukt. Det gamle Mariakirke-biblioteket ble grunnstammen i et offentlig bibliotek, idet sogneprest [[David Schønfeldt]] fra [[1766]] skjenket boksamlingen både bøker og penger. Det ble oppført en bygning i flukt med kirkens sakristi, og der holdt biblioteket til, med fast åpningstid hver mandag kl. 10.00-12.00.
Dette er forløperen til det offentlige biblioteket i Bergen. Ved kongelig resolusjon av 18. mai [[1876]] ble Mariakirkens bibliotek overdratt til Bergen Off. Bibliotek.  
Et snaut århundre deretter ble det p.g.a. plassmangel deponert i [[Universitetsbiblioteket i Bergen]].

I [[1869]] ble universitetsbibliotekar [[Paul Botten-Hansen]]s 12&nbsp;000 bind store boksamling lagt ut for salg. Den nystiftede ''Forening for populære forelesninger'' besluttet å opprette et offentlig bibliotek i Bergen og å kjøpe denne samlingen som grunnstamme. Det ble gjort i [[1871]], og samme år ble den tilbudt [[Bergen kommune]] på betingelse av at kommunen påtok seg utgiftene med driften. Ved juletider var overtagelsen klar, hus skaffet, og bibliotekar ble ansatt.
Bibliotekar [[Karl Linné Sommerfeldt]] startet utlån 2. februar [[1874]] med 14&nbsp;000 bind.
Byens første biblioteklokale var ølbrygger Møllers hus på [[Torgallmenningen (Bergen)|Øvre Torvalmenning]]. Det ble snart for lite, og høsten [[1879]] ble de nye lokalene i [[Kjøttbasaren|byens kjøttbasar]] og kjøttkontroll tatt i bruk.