Redigerer Bergen Mekaniske Verksted (avsnitt)

=== Solheimsviken ===
Bergens Mekaniske Verksted ble anlagt i Solheimsviken i 1855 med [[Michael Krohn (forretningsmann)|Michael Krohn]] som pådriver. Krohn ønsket å etablere et verksted som kunne reparere og vedlikeholde de nye dampskipene. Noe slikt fantes nemlig ikke i nærheten av Bergen. 

I [[Solheimsviken]] overtok bedriften et lite sjøhus og støperi, og i løpet av kort tid ble det bygd [[smie]], maskinverksted, støperi, hammersmie, kontorbygning og arbeiderbolig. I 1858 sto [[tørrdokk]]en ferdig. 

Denne var da landets største, og den første private tørrdokken i Norge. I 1900 ble den utvidet. BMV bygget det første jern[[dampskip]] i Norge, [[hjulbåt]]en «Bygdø», sjøsatt i 1857. Den hadde en [[oscillasjon|oscillerende]] lavtrykksmaskin og var bestemt for fart på [[Bundefjorden]] og [[Bygdø|Ladegaardsøen]].<ref>«Norges verftsindustri», ''[[Teknisk ukeblad]]'' (s. 476), nr 43 i 1938</ref> «Bygdø» ble bygd før verftet stod ferdig, og var den første båten satt i rute da fergeforbindelsene fra [[Oslo|Christiania]] ble opprettet. «Bygdø» gikk mellom [[Pipervika|Pipervigen]] og Langvikbukten på Ladegaardsøen.<ref>[http://www.arstadposten.no/2020/08/13/forste-skip-fra-bmv-var-pappabaten-bygdo/ «Første skip fra BMV var «pappabåten» Bygdø»,] ''[[Årstadposten]]'' 13. august 2020</ref>

BMV var planlagt som et allsidig mekanisk verksted, men på grunn av den ustabile etterspørselen ble driften snart vanskelig. Ledelsen bestemte seg derfor for å starte med båtproduksjon i tillegg til de andre oppgavene. Et nytt kaianlegg sto ferdig i 1866, og verftet begynte med skipsbygging i stor stil. I 1875 hadde verftet full bemanning med 400 personer i arbeid, de fleste voksne, men også en del barn. Mange av oppgavene måtte utføres av fagfolk, og verkstedet ble også en utdanningsanstalt for folk med fagkunnskaper på alle nivå.