Redigerer Beleiringstårn (avsnitt)

== Middelalderen og senere bruk ==
[[Fil:Beffroi.d.assaut.png|thumb|left|upright|Skisse av et beleiringstårn fra middelalderen.]]
[[Fil: Imperial Encyclopaedia - Military Administration - pic431 - 臨衝呂公車圖.svg|thumb|Kinesisk beleiringstårn.]]
Med sammenbruddet av [[Vestromerriket]], og [[Østromerriket]] (det bysantinske rike) på defensiven, nådde bruken av beleiringstårn sitt høydepunkt i [[middelalderen]]. Beleiringstårn ble brukt da [[Avarer|avarene]] beleiret [[Konstantinopel]]s murer ([[de theodosianske murer]]) uten hell i [[626]], som ''[[Den aleksandrinske krønike]]'' forteller: «Og i seksjonen fra Polyandrion-porten til St. Romanus-porten forberedte han seg på å stasjonere tolv høye beleiringstårn...»<ref name="Turnbull">Turnbull, Stephen (2004): ''The Walls of Constantinople AD 324–1453'', Osprey Publishing, ISBN 1-84176-759-X.</ref>

Ved denne beleiringen benyttet angriperne seg også av mobile pansrede vern kjent som «purker» eller «katter», som ble brukt gjennom middelalderen og tillot arbeidere å fylle igjen vollgraver samtidig som de var noen lunde beskyttet fra angrep fra forsvarerne. Således kunne de jevne ut grunnen for at beleiringstårnene som kunne flyttes mot forsvarmurene. Imidlertid kunne konstruksjonen av en skrånende ''talus''<ref>[https://www.etymonline.com/word/talus «talus (n.2)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> ved bunnen av en festningsmur (som var vanlig i korsfarernes befestninger)<ref>Nicolle, David (2005): ''Crusader Castles in the Holy Land 1192–1302'', Osprey Publishing, ISBN 1-84176-827-8.</ref> til en viss grad ha redusert effektiviteten til denne taktikken.<ref>[http://www.angelfire.com/wy/svenskildbiter/madict.html#Talus «Talus»], ''A Dictionary of Military Architecture''</ref>

Beleiringstårn ble også mer forseggjort i middelalderen; ved den langvarige beleiringen av Kenilworth fra 21. juni til desember [[1266]] opererte for eksempel 200 bueskyttere og 11 katapulter fra et enkelt tårn.<ref name="Biesty"/><ref>[https://www.ourwarwickshire.org.uk/content/article/the-siege-of-kenilworth «The Siege of Kenilworth, 750th Anniversary»], ''Our Warwickshire''</ref> Selv da varte beleiringen nesten et halvt år, noe som gjorde den til blant de lengste beleiringene i engelsk historie. Beleiringstårn var heller ikke usårbare, ettersom under [[Konstantinopels fall]] i [[1453]] ble [[Det osmanske rike|osmanske]] beleiringstårn sprayet av forsvarerne med [[gresk ild]].<ref name="Turnbull"/><ref>Chrysopoulos, Philip (13. oktober 2023) [https://greekreporter.com/2023/10/13/greek-fire/ «Greek Fire: The Weapon That Protected the Byzantine Empire»], ''Greek Reporter''</ref>

Beleiringstårn ble både sårbare og foreldet med utviklingen av [[krutt]] og store [[kanon]]er. Hensikten med beleiringstårn var å få soldater over forsvarmurene for å innta og erobre festningen eller den befestede byen. Store kanoner gjorde også høye forsvarsmurer foreldet ettersom befestningen ble tvunget til en ny retning. Imidlertid tok senere konstruksjoner kjent som batteritårn en lignende rolle i den nye tidsalder med krutt; som beleiringstårn ble disse bygget i tømmer på stedet for montering av beleiringsartilleri. En av disse ble bygget av den russiske [[Ingeniørtropper|militæringeniøren]] Ivan Vyrodkov under beleiringen av Kazan i 1552 (som en del av de russisk-kazanske krigene), og kunne holde ti kanoner med stor kaliber og femti lettere kanoner.<ref> Nossov, Konstantin S. (2006): ''Russian Fortresses 1480–1682'',  Osprey Publishing, ISBN 1-84176-916-9.</ref> Sannsynligvis var det en utvikling av gulyay-gorod (russisk: Гуля́й-го́род, bokstavelig: «vandrende by»), det vil si et mobilt festningsverk satt sammen på vogner eller sleder fra prefabrikkerte skjold i veggstørrelse med hull for kanoner.<ref>Manaev, Georgy (12. november 2021): [https://www.rbth.com/history/334407-5-secret-weapons-of-russian-tsars «5 Secret weapons of Russian tsars»], ''Russia Beyond''</ref> Senere batteritårn ble ofte brukt av de [[Ukraina|ukrainske]] [[Kosakker|kosakkene]].