Redigerer Beleiringen av Tönning (avsnitt)

== 1713–1714 ==
Tidlig i 1713 ble styrker fra [[Stormaktstiden|Det svenske imperiet]] og [[Slesvig-Holsten-Gottorp|Holstein-Gottorp]] beleiret av en samlet [[Tsar-Russland|russisk]] og saksisk-polsk armé i en lomme rundt Tönning. Den svenske styrken besto av restene av den 16&nbsp;000 mann store arméen til [[Magnus Stenbock]] som hadde brutt ut av Stralsund-lomma, og ignorert en ordre om å marsjere inn i Polen. Han slo en [[Danmark-Norge|dansk]] armé i [[slaget ved Gadebusch]] og fulgte etter restene av dem inn i Holstein. De russiske og saksisk-polske allierte av Danmark sendte 36&nbsp;000 soldater etter Stenbock.

I februar 1713 brøt hertug [[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp|Karl Fredrik av Holstein-Gottorp]] den selvutnevnte nøytraliteten sin og ga Stenbock støtte og hjelpeutstyr ved festningen sin i Tönning i vente på støtte fra De maritime maktene, slik de hadde gjort i [[Traventhal-freden|1700.]] De maritime maktene blandet seg ikke inn, og med fremdeles 9&nbsp;000 mann tilbake, gikk Stenbock tom for forsyninger. Da matsituasjonen forverret seg og 2&nbsp;800 svensker ble syke, overga Stenbock seg den 16. mai 1713.

Den 1&nbsp;600 mann sterke garnisonen fra Holstein i Tönning festning holdt ut fram til 7. februar 1714. Danske styrker fikk total kontroll over Holstein-Gottorp etter ordre fra kongen den 13. mars 1713, da de siste lojale holsteinere for Sverige ble fanget i 1715. Etter at Tönning overga seg, ble festningsverkene og palasset jevnet med  jorden fram til 1735 
[[Fil:Georg_Heinrich_von_Görtz.jpg|left|thumb|200x400px|Görtz]]
Avgjørelsen til hertugen av Holstein-Gottorp om å åpne Tönning for Stenbock samt å megle under den svenske overgjevelse er tilskrevet baron Georg Heinrich von Görtz, en diplomat i hoffet til 
Karl Fredrik. De svenske fangene ble delt likt mellom de seirende maktene, tross ordrene fra den russiske kommandanten [[Aleksandr Danilovitsj Mensjikov]] hadde fått fra tsar [[Peter I av Russland|Peter den store]] om å sikre Russland den største parten, siden russerne hadde medvirket med den største kontingenten til den samlede arméen. Dette førte til et rykte om at Mensjikov ble myrdet av Görtz.