Redigerer Beleiringen av Stralsund (1711–1715) (avsnitt)

== Beleiringen==
[[Fil:Großer_Nordischer_Krieg_in_Pommern.PNG|venstre|miniatyr|[[Den store nordiske krig]] i [[Svensk Pommern]] med [[Stralsund]] i midten. [[Stormaktstiden|Det svenske imperiet]] vist i oransje, [[Danmark]] i lys oker, [[Brandenburg-Preussen]] i blått, [[Braunschweig-Lüneburg]] (Hannover) i mørk rosa, [[Kurfyrstedømmet Sachsen]] i oliven, [[Polen-Litauen]] i gult. Det russiske felttoget er vist som grønne piler, danskene i rosa, saksere, polakker og litauaer i blått, svenskene i rødt, prøyssernei lys blå og hannovernei mørke rosa. Beleiringen av byer er vist som en mørk ring.]]
[[Fil:Belagerung_von_Stralsund_1711_bis_1712.jpg|miniatyr|Kart over Stralsund-området som viser stillingen til arméene i 1711 og 1712. Merk at kartet ikke er orientert nordover.]]
[[Fil:Stralsund_1715.jpg|miniatyr|[[Stralsund]] i 1715]]
[[Fil:Map_of_Stralsund_and_Rügen_1715.jpg|miniatyr|Kart over [[Stralsund]] som viser stillingene til arméen i 1715]]
En svensk hjelpestyrke under [[Magnus Stenbock]] med en styrke på 6&nbsp;000 til 10&nbsp;000 mann gikk i land på [[Rügen]] den 25. september 1711, og den dansk-saksisk-russiske beleiringsstyrken trakk seg tilbake til elvene Recknitz og [[Peene]]. Istedenfor å starte et nytt stort angrep  på byen, var de allierte fornøyd med mindre raid og småtrefninger de neste årene. Den svenske generalen Gustav Dücker (Karl Gustav Düker, som døde som feltmarskalk i Stockholm den 3. juli 1732) ba om forsterkinger og i mai 1712 fikk han 6&nbsp;391 soldater og 4&nbsp;800 hester fra Sverige. I tillegg samlet Dücker alle de svenske styrkene som var spredt i garnisonene i Pommern, om lag 8&nbsp;000 mann, i Stralsund, mens styrken til de allierte var om lag 23&nbsp;000 mann.

På denne tiden var ikke [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV av Danmark-Norge]] interessert i å annektere Stralsund til riket sitt. Da han [[Traventhal-freden|kom inn i krigen]] i 1709 hadde Frederik lovet å ikke angripe svenske områder i [[Det tysk-romerske rike]]t og beskytte innbyggerne som sverget ham troskap . Derfor gikk Fredrik IV under et møte i 1711 med på at det nordlige svenske Pommern skulle annekteres av [[August II av Polen|August den sterke]], [[Kurfyrstedømmet Sachsen|kurfyrste av Sachsen]] og konge av [[Polen-Litauen]]. Etter at [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] av [[Braunschweig-Lüneburg]] (Hannover) tok over tronen i [[Storbritannia]], som hadde gått ut av [[den spanske arvefølgekrigen]] med [[freden i Utrecht]] i 1713 og dermed var fri til å gå inn i den anti-svenske alliansen, gikk de inn i den store nordiske krigen, og Fredrik IV forandret mening. Alt i 
1712 hadde Danmark og Hannover invadert og delt Bremen-Verden. Danmark hadde invadert [[Bremen-Verden]] og hevdet at nøytraliteten til Niedersachsen-sirkelen ikke lenger eksisterte og tvang den svenske garnisonen i Stade, 2&nbsp;600 mann, til å overgi seg .
Stralsund-området hadde vært tilsluttet Danmark siden senmellomalderen, og var strategisk viktig som et [[brohode]] inn i [[Det tysk-romerske rike]]t, og en stor eksportør av [[Ull (tekstil)|ull]] og [[korn]]. De første danske kravene til det nordlige Svenske Pommern ble satt på papiret i 1713, og utkastet til en avtale nedtegnet i mai 1715 mellom Fredrik IV og Georg I som garanterte at det dansk-okkuperte svenske maktområdet [[Bremen-Verden]] skulle 
gå til Georg I mot at han til gjengjeld gikk inn i krigen på Frederiks side, og mot at Danmark skulle få Pommern nord for [[Peene]] og 30&nbsp;000 [[daler]].