Redigerer Beleiringen av Madrid (avsnitt)

==Nasjonalistenes «Marsj mot Madrid» (august-oktober 1936)==
[[Fil:Franco0001.PNG|thumb|left|[[Francisco Franco]] i [[1969]].]]
[[Fil:Dabrowszczacy przysiegaja wiernosc sprawie Republiki.jpg|thumb|left|Polske frivillige i de internasjonale brigadene.]]

Militærkuppets opprinnelige plan var å ta makten over hele landet som et [[1800-tallet|1800-talls]]-''pronunciamento'' (''erklæring''), men på grunn av den republikanske motstanden mot kuppet måtte Franco og hans allierte erobre hele landet hvis de ønsket å ta over makta. Franco selv gikk i land i [[Algeciras]] i Sør-Spania med [[Marokko|marokkanske]] soldater fra [[den spanske afrikaarméen]]. Mola, som kommanderte både kolonisoldater, [[den spanske legion|fremmedlegionærer]] og [[falange]]- og [[karlisme|karlist]]-militser, samlet soldater i nord. Sammen planla de en «marsj mot Madrid» for å innta den spanske hovedstaden hvor Franco dro fra Badajoz, som han hadde inntatt i august, og Mola fra [[Burgos]]. Francos veterankolonisoldater, eller ''regulares'', under general [[Juan Yagüe]] sammen med luftstøtte fra den [[Tyskland|tyske]] [[Legion Condor|kondorlegionen]] jaget bort de republikanske militsene de møtte på sin vei mot Madrid. Yagüe mente at en burde skyndte seg mot Madrid, men Franco gikk imot ham for heller å hjelpe nasjonalistsoldatene som var beleiret i [[Toledo]]. Denne avledningen gjorde at angrepet mot Madrid ble forsinket opptil en måned, noe som ga republikanerne tid til å planlegge byens forsvar. 

I mellomtiden hadde den republikanske regjeringen i byen blitt omordnet under ledelse av [[sosialisme|sosialisten]] [[Francisco Largo Caballero]], hvis regjering besto av seks ministere fra sosialistpartiet, to [[Partido Comunista de España|kommunister]], to fra [[Izquierda Republicana|det republikanske venstrepartiet]], én fra [[Esquerra Republicana de Catalunya|det katalanske venstrepartiet]], én [[Partido Nacionalista Vasco|baskisk nasjonalist]] og én fra [[Unión Republicana|den republikanske union]]. Selv om kommunistene ikke hadde noe flertal i regjeringa, skaffet de seg innflytelse gjennom deres muligheter for å skaffe våpen fra [[Sovjetunionen]] og utenlandske frivillige i [[de internasjonale brigadene]]. Den republikanske militærkommandanten i Madrid var nominelt en spansk general, [[José Miaja]], selv om de sovjetiske militære kanskje var enda viktigere. General [[Vladimir Gorev|Vlarimir E. «Sancho» Gorev]] var deres øverstkommanderende, mens general [[Jakov Vladimirovitsj Smusjkevitsj]] kontrollerte flystyrkene sendt fra Sovjetunionen og [[Dmitrij Pavlov]] og [[Semjon Krivosjein]] kommanderte stridsvognstyrkene. Til tross for den sovjetiske støtten var det store flertallet av de republikanske soldatene (ca. 90%) militser organisert av venstreorienterte politiske partier og fagforeninger, som valgte sine egne ledere. Den republikanske kommandoen hadde relativt liten kontroll over disse enhetene i begynnelsen av borgerkrigen. 

På den andre siden mottok Franco støtte i form av luftstøtte og stridsvognenheter fra både [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og [[Kongeriket Italia|det fascistiske Italia]] for hans angrep mot Madrid, selv om de tyske flyenhetene fra [[Legion Condor]] ikke sto under kommandoen til Francos offiserer. Nasjonalistene nådde Madrid tidlig i november 1936, og nærmet seg nordfra langs [[Autovía A-6|Corunna-veien]] og vestfra langs [[Autovía A-5|Estremadura-veien]]. [[29. oktober]] ble et republikanske motangrep utført av det kommunistiske femte regiment under [[Enrique Líster]] slått tilbake i [[Parla]]. [[2. november]] ble [[Brunete]] inntatt av nasjonalistene, som førte styrkene deres til Madrids vestlige forsteder. Mola har blitt berømt for å si til en [[England|engelsk]] journalist at han ville innta Madrid med sine fire kolonner utenfor byen og hans [[Femtekolonnist|"femte kolonne"]] – som besto av fascisttilhengere inne i byen. Begrepet «[[femte kolonne]]» ble et synonym for spion eller forræder på den republikanske siden, og medvirket til at nasjonalistiske fanger ble massakrert under det følgende slaget. Caballero-regjeringa forventet at Madrid kom til å bli inntatt, og planla en flukt fra byen til [[Valencia]], som den gjennomførte [[6. november]]. General Miaja og de gjenværende politiske lederne opprettet en komité for forsvaret av Madrid (''Junta de Defensa de Madrid'') for å organisere det republikanske forsvaret. 

Riktignok hadde det nasjonalistiske forsøket på å ta Madrid et par store taktiske ulemper. For det første hadde motstanderne over dobbelt så mange soldater, selv om nasjonalistene var mye bedre trent og utstyrt, og de var heller ikke i stand til å omringe Madrid for å hindre at republikanerne kunne få hjelp fra utsiden.