Redigerer Beleiringen av Helsingborg (avsnitt)

==Beleiringen==
Beleiringen var allerede startet den 9. juni 1678 da hertugen av Croy angriper og inntok byen som for fjerde gang i krigen blir plyndret og deretter satt inn beleiringstrenet mot festningen under kommandant Carl Hårds ledelse. Kort etterpå kom Christian V med 7 000 mann fra Landskrona og deretter hjelpe hertugen. Men Hård verget seg hardnakket og klart å stoppet de første angrepene slik at offiserer begynner å fryktet for utfallet av beleiringen.

[[Karl XI]] fikk lært om beleiringen av Helsingborg og besluttet seg å unnsette denne ved å brøt opp med 7 000 ut av de over 9 000 menn ved Kristianstad ikke minst siden den viktige skansen i Knudstrup var tatt den 21. juni. Han for deretter vestover, men erfaringer fra august 1677 gjorde at man marsjere framover langsomt og nådde Skarholt ved Getinge bro den 30. juni der han så svenske faner på vei fra Helsingborg.

Da skansen i Knudstrup var tatt, vendt man så seg mot befestningen på Erichssholm litt lengre vekk og der fikk snapphanene i nærheten tak på et intakt brev fra den svenske kongen som skulle til kommandanten Hård i Helsingborg. Velkjent med kodespråket hos svenskene var det mulig å forfalsket et brev med et autentisk underskrift av Karl XI og hans segl. Deretter kunne hertugen av Croy som hadde funnet på denne krigslisten med den danske kongens hjelp, sende brevet til svenskene i Helsingborg gjennom en prestefru som var truet til å gjør det siden hennes mann var satt i arrest hos danskene som utpressing.

Hård derfor trodde at brevet var ekte og besluttet seg å overgir etter instruksjoner på brevet som underrettet ham at intet hjelp var på vei. Samtidig hadde danskene foretatt synlige forberedelser for storming for å settet et press på ham. Den 27. juni 1678 marsjere så Hård ut med sin besetning under militær heder og overlatt festningen til danskene.