Redigerer Beleiringen av Beirut (avsnitt)

== Beleiringen ==
Israel håpte på å fullføre beleiringen så fort som mulig for å oppnå en rask og avgjørende seier. En av årsakene til dette, var at [[FN]] hele tiden presset på for å få partene til forhandlingsbordet, og jo lengre beleiringen varte, desto større fordeler ville [[Yasir Arafat]] ha.

I 7 uker angrep Israel byen fra havet, luften og landjorden, kuttet av mat- og vannforsyninger, koblet av strømmen, og tok kontroll over flyplassen og de sørlige bydelene. Ingenting lot til å få en rask slutt på stridighetene, og i mellomtiden hadde sivilbefolkningen i byen store lidelser. Israel mottok sterk kritikk fra verdenssamfunnet for skadene beleiringen påførte byen, og dessuten forsvant det nasjonale konsensuset rundt landets krigføring for første gang.

Omsider møttes partene rundt forhandlingsbordet. Syria gikk raskt med på en avtale den [[7. august]], men Israel, Libanon og PLO ble først enige den [[18. august|18.]] etter amerikansk megling. Avtalen innebar at PLO måtte forlate landet, og at Israel til gjengjeld skulle la organisasjonen få trekke seg ut i fred. Den [[21. august]] ankom [[den multinasjonale styrken i Libanon|MNF-L]]-styrken, en fredsbevarende og nøytral styrke bestående av kontingenter fra [[USA]], [[Frankrike]] og [[Italia]], for å se til at partene holdt seg til avtalen. Styrken hjalp også PLO med å evakuere sine krigere til [[Tunis]], [[Jemen]], [[Jordan]] og [[Syria]].