Redigerer Beleiringen av Akershus festning (avsnitt)

==Christianias fall==
Den 20. mars 1716 rykket svenskene frem til [[Ås kommune|Ås]], der de fikk rede på at det var lagt forhugninger på landeveien mot Christiania. Klok av skade besluttet kongen å omgå disse hindringene ved å gå på isen over [[Bunnefjorden]]. I flere kolonner gikk svenskene nordover til de fikk øye på Akershus festning fra Ormøysundet om morgen den 21. mars. De fortsatte langs [[Ekeberg]] mot Oslo øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandanten gav ordre om ild på lang avstand. Ute på isen var de svenske angriperne utsatt for festningens artilleribeskytning. Kanonkuler slo ned på isen og sprengte ut store råker. Svenskene måtte søke dekning bak småøyene i fjordbunnen og marsjere videre bak [[Hovedøya]] og [[Nakholmen]]. De norske artilleristene var så dyktige at de rammet svenskene mellom øyene helt til de var bak Nakholmen og [[Lindøya]].

Derfra kom svenskene seg i land på [[Bygdøy]] uten store tap. Om kvelden sendte Karl XII en fortropp over Frognerkilen mot høyden nord for byen der [[Gamle Aker kirke]] ligger, som sikring slik at hovedstyrken kunne slå bivuakk for natten. Dagen etter ble Christiania by okkupert uten at svenskene møtte motstand. Christiania ble i 1624 anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med fire (senere fem) bastioner på landsiden mot vest og nord. Vollen forfalt og ble etter bybrannen i 1686 besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker på [[Kontraskjæret]] mot nord. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig.

Tre dager før angrepet hadde Lützow evakuert byen med 5&nbsp;200 soldater. På Akershus festning lå en forsvarsstyrke som i tillegg til garnisonen besto av et artillerikompani, tre bataljoner og seks landdragonkompanier på tilsammen 3&nbsp;000 mann. Før svenskene ankom, hadde initiativrike borgere organisert forsyningsapparatet og klart å føre mye av forsyningene i sikkerhet, slik at verken garnisonen eller Lützows hærgruppe var truet av proviantmangel og sult.

Mens svenskene tok seg inn i byen, startet oberst [[Jørgen Christopher von Klenow|Klenow]] et bombardement mot den nærmeste bebyggelsen i forstaden [[Pipervika]] i vest, nær «Escarpe du Nord» – festningsmuren mot nord med skytestillinger vestover. Under bombardementet senket festningens artilleri et norskeid skip som lå på havnen for at svenskene ikke skulle få adgang til skipets kanoner. Bygatene i retning nordover fra festningen gjorde det mulig for forsvarerne å skyte langs disse gatene helt til bygrensen på motsatt side, og dette gjorde sideveis bevegelser vanskelige for svenskene. Det var for farlig å vise seg på disse åpne gatene.

Karl XII opprettet hovedkvarteret sitt i huset til garver Polycarpus Reiman i Vognmannsgaten på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].