Redigerer Belarus (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Swamp lake Balarus.jpg|miniatyr|venstre|Våtmark, skog og innsjø i Belarus. 30&nbsp;% av arealet til Belarus består av skog og sumpskog, og landet har omtrent {{formatnum:11000}} innsjøer.]]
[[File:Polotsk Centr Evropy 1.JPG|thumb|Markering av Europas geografiske senter i Polotsk.]]
{{Utdypende artikkel|Belarus’ geografi}}
Belarus dekker et areal på {{formatnum:207600}} km<sup>2</sup>.<ref name="Palm" /> I øst-vest retningen har landet en største utstrekning på rundt 650 km og nord-sør omtrent 560 km.<ref name="geografisk" /> Nabolandene er [[Russland]] i øst og nordøst, [[Latvia]] i nord, [[Litauen]] i nordvest, [[Polen]] i vest og [[Ukraina]] i sør. Minsk ligger midt i landet og jernbanen Warszawa-Moskva går gjennom byen. Minsk ligger ved vannskillet mellom [[Østersjøen]] og [[Svartehavet]]. Belarus er (avhengig av definisjon, også Litauen og Ukraina gjør krav på å være ha det geografiske senteret) Europas geografiske sentrum.<ref name="Bull">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Et Nytt øst-vest skille i Europa? |forfatter=Bernt Bull og Anders Kjølberg| isbn = 8291165068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304025 | side = }}</ref>{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="geografisk" /><ref name="dictionary" />

===Landformer og vassdrag===
Belarus er hovedsakelig et flatt land beliggende på [[Den østeuropeiske slette]] uten naturlige grenser og uten kyst. Belaurs regnes som en del av store nordeuropeisk lavsletten som strekker seg fra Belgia til Ural. De store slettene er svakt bølgende med noen lave, flat-toppede høyder innimellom. Det er spor etter [[istiden]] blant annet i form av sandholdige [[morene]]r og [[flyttblokk]]er blant annet fra Minsk til litt nord for Brest, og dette danner [[de belarusiske høyder]] eller den belarusiske rygg (som fortsetter østover i form av [[Smolenskhøydene|Smolensk]]-[[Moskvahøydene|Moskva-ryggen]]) som markerer sørgrensen for isens utbredelse. Disse høydene er vel 110–130 km brede og med 150–300 [[meter over havet]] (med landets høyeste punkt [[Dziarzjynskaja]] på 346 [[meter over havet]]) skiller de seg såvidt fra slettelandskapet rundt, men høydene danner et vannskille mellom elvene som renner nordover til Østersjøen ([[Daugava]] og [[Nemunas]]) og sørover til Svartehavet (Dnepr og [[Prypjats]]). Området nord for høydene er preget av moreneavsetninger der [[Nemunas]]-[[Polotsk]]-lavlandet har mange lave morenerygger, [[drumlin]]er og tusenvis av fordypninger med innsjøer og sumper. Nemunas-elven er landets laveste punkt med 90 meter over havet. Sør for de belarusiske høydene er [[Polesie]] med vidstrakte myrer og skoger som dreneres av Prypjats. [[Berezina]]-slettene i sør går gradvis over i sumpland.<ref name="Levy" />{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="geografisk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Belarusian-Ridge|tittel=Belarusian Ridge {{!}} region, Belarus {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047 | side = }}</ref>

Mesteparten av Belarus består av lavtliggende sletteland med [[morenerygg]]er i nord og sumpområder i sør. Landet har omtrent {{formatnum:11000}} innsjøer og preges også av en rekke elver. Omtrent 30&nbsp;% av landarealet består av skog og sumpskog, og omtrent halve landarealet er oppdyrket mark.<ref name="Geographica-Belarus" /><ref name="Palm" /> Sør i landet langs grensen til Ukraina ligger de vidstrakte [[Pripjatmyrene]] som er blant verdens største i sitt slag.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=96}} Myrene var opprinnelig de største våtmarkene i Europa. I det flate landskapet med tallrike elver oversvømmes myrene lett og mettes med vann. De mange små og grunne innsjøene gror ofte igjen slik at ny myr dannes.<ref name="Levy" /> Pripjatmyrene er nesten ubebodd. Langs elvene er det sumper og store områder som periodevis er oversvømt.<ref name="geografisk" /> En del av sumpene i sør er tørrlagt og dyrket opp.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Et stort område i sør er forurenset av radioaktivt nedfall etter [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986.<ref name="Levy" />

Høyeste punkt i Belarus er [[Dziarzjynskaja|Dziarzjynskaja Hara]] (345 moh.).

Elvene [[Dnepr|Dnjepr]] og [[Daugava|Dvina]] drenerer det østlige lavlandet.<ref name="teknologisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Verden i fakta | isbn = 8251205824 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042407055 | side = }}</ref> [[Dnepr|Dnjepr]] er den største elven og er for en stor del seilbar noe som har stor praktisk betydning for tungtransport (tømmer, kull, malm og mineraler). Elven er vanligvis islagt noen måneder om vinteren og går flomstor når den om våren mottar smeltevann fra omlandet. Den største innsjøen er [[Naratsj]] på 80 km<sup>2</sup>.<ref name="Levy" />

===Byer===
Hovedstaden Minsk er landets største by. Minsk var på 1000-tallet en viktig by langs handelsruten mellom Østersjøen og Svartehavet. Byen ble gjenoppbygget etter å ha blitt fullstendig ødelagt under andre verdenskrig og ble et handels- og industrisenter. Minsk er landets kultur- og utdanningssenter. [[Homjel]] (Gomel) er landets nest største by og et trafikknutepunkt for jernbane og elvetrafikk. Jernbanelinjene Moskva-Warszawa og Vilnius-[[Homjel]] (Gomel) går gjennom Minsk. Etter Minsk er Homjel og Vitebsk viktige industri- og handelsbyer, [[Mahiljow]] (Mogiljov) er en industriby og elvevhavn ved Dnepr, og [[Hrodna]] (Grodno) er et samferdselssenter ved Nemunas. [[Brest (Belarus)|Brest]] er grenseby mot Polen med stor grensehandel.<ref name="geografisk" /><ref name="Levy" />

Den korteste avstanden mellom Belarus og Russlands eksklave Kaliningrad er om lag 65 km langs den strategisk viktige [[Suwałki-korridoren]]. Korridoren tilsvarer omtrent grensen mellom Polen og Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/til-stede-pa-natos-ostflanke--gjor-oss-tryggere/111480|tittel=Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere|besøksdato=2022-03-04|dato=2019-12-17|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/omradet-russerne-vil-ha/76143918|tittel=Området russerne vil ha|besøksdato=2022-05-24|dato=2022-05-22|fornavn=Gunnar Hultgreen, Henning|etternavn=Lillegård|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

===Klima===
Belarus har et temperert klima/[[Klima|innlandsklima]] med kalde vintre og milde, fuktig somre.<ref name="teknologisk" /> Sammenlignet med Russland er klimaet relativt mildt og fuktig med januartemperatur på rundt -8°C der mild og fuktig luft fra Atlanterhavet av og til gir midlertidig tøvær. I juli ligger temperaturen på i gjennomsnitt 14°C til 16°C. Det faller 500 til 650 millimeter nedbør, litt mer om sommeren enn om vinteren.<ref name="geografisk" /> Det er mest nedbør i nord rundt høydedragene og hyppigst om sommeren. Klima er fuktigere og kjøligere i nord og i øst.<ref name="Levy" />

===Plante- og dyreliv===
Omrking ⅓ av landet er dekket av skog og særlig Polesie har store skoger. Det er hovedsakelig barskog samt en del or, bjørk, eik og lønn. Gran og andre bartrær vosker særlig på moreneleire i høyere områder i nord, mens bjørk og or vokser på fuktig jord i dalbunnene. [[Eik]] og [[agnbøk]] vokser stort sett bare i de varmere sørlige områdene. I nord og sentralt i landet er det store torvmyrer. Belarus har blant Europas største områder med uberørt skog. [[Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark]] er på {{formatnum:800000}} dekar og der finnes [[visent]], den siste europeiske [[bison]] (urokse). Visenten holder til i skog til forskjell fra den amerikanske som holder til på stepper. Belavezjskaja-skogen er en av de største urskogene i Europa og har uvanlig høye trær og mange er flere hundre år gamle. Belarus har elg, hjort, villsvin, hare, oter, ekorn, [[bever]], gaupe og ulv samt noen få brunbjørner.<ref name="geografisk" /><ref name="Levy" /> Pripjatmyrene har et rikt dyreliv. I de sørlige sumpområdene er det villhester.<ref name="Levy" />