Redigerer Beite i Norge (avsnitt)

==Gjerder og sommerfjøs==
Husdyr på beite kan få avgrenset sitt beiteområde ved hjelp av [[gjerde]]r, og her er det to prinsipper: Husdyra kan gjerdes ute eller gjerdes inne. Inntil midt på 1900-tallet var det vanligst å gjerde dyra ute fra områder der de ikke var ønsket, mens det i dag er vanligst å gjerde dyra inne. Bare der dyra beiter i store utmarksarealer eller på fjellet er det uvanlig å gjerde. Et virtuelt gjerde ([[klave]] med [[GPS]]) blir avprøvd i Norge.<ref>{{cite web|url= https://www.nrk.no/mr/geitebonder-har-tro-pa-elektriske-geiteklaver-1.13570840 |title=Geitebønder har tro på elektriske geiteklaver|publisher=[[NRK]] |date=22. juni 2017 |accessdate=20. oktober 2017}}</ref><ref>{{cite web|url= http://www.fosna-folket.no/n_ringsliv/2017/10/19/Statnett-ansetter-geiter-for-%C3%A5-holde-vegetasjonen-nede-15475528.ece |title=Statnett ansetter geiter for å holde vegetasjonen nede|date=19 October 2017|publisher=[[Fosna-Folket]] |date=19. oktober 2017 |accessdate=20. oktober 2017}}</ref>

Gjerdet omkring gårdens innmark skulle i det meste av beitetida holde husdyra vekk fra innmarka, der en dyrket korn og andre åkervekster. ''Bøgarden'' kalles dette gjerdet på Vestlandet, og her betyr ''bø'' innmark, og ''garden'' er gjerdet, altså gjerdet omkring innmarka. 

Fra utmarka kunne det være en inngjerdet vei for husdyra inn mot fjøset, og denne kunne kalles ''fegate'' eller ''gutu''. En ønsket mest mulig [[gjødsel]] til bruk på korn- og potetåkrene, derfor ble kyr gjerne satt på [[bås]] om natta.   Bruk av [[sommerfjøs]] var en annen måte å sikre seg mer gjødsel på, og sommerfjøset var gjerne plassert i eller ved bøgarden. 

Der det var knapt med beite i forhold til antall husdyr kunne også utmarka bli oppdelt med gjerder.