Redigerer Beauforts skala (avsnitt)

== Bakgrunn ==
På [[19. århundre|1800-tallet]] fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard &ndash; en slump der den gjengse [[Historie|historieskrivningen]], to [[Oppfinnelse|oppfinnelser]] og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av [[Royal Navy]] i 1838, [[Samuel Morse]] oppfant [[telegraf]]en i 1837, [[T.R. Robinson]] oppfant [[anemometer|skål-anemometer]]et for vindmåling i 1846 og i slaget ved [[Sevastopol]] i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i [[Admiralitet|admiralitetet]] koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne [[Telegrafi|telegrafere]] prognoser til flåteenhetene.

På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og [[meteorologi]]ske benevninger{{uklart}} &ndash; et komplisert skritt, dels med tanke på ulike [[enhetssystem]] og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn [[kunnskap]]. Gradvis vokste en felles [[standard]] frem, og ved midten av [[20. århundre|1900-tallet]] hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.