Redigerer Bełżec (utryddelsesleir) (avsnitt)

== Bygging ==
[[File:O Globocnik.jpg|thumb|[[Odilo Globocnik]] var SS- og politisjef i Lublin og ansvarlig for oppbygging av konsentrasjons- og utryddelsesleirer i Lublin-distriktet, og gjennomføring av [[Aksjon Reinhardt]]. {{byline|Narodowe Archiwum Cyfrowe}}]]
[[13. oktober]] [[1941]] påla [[Heinrich Himmler]] [[Schutzstaffel|SS]]-[[Brigadeführer]] [[Odilo Globocnik]] å starte to prosjekter: Å «fortyske» området rundt byen [[Zamosc]], og å bygge en tilintetgjørelsesleir i nærheten av Belzec. Plasseringen var ønskelig delvis av transporthensyn (nær jernbanelinjen og hovedveien mellom Lublin og [[Lvov]]), og delvis ettersom [[jøder|jødiske]] slavearbeidere alt hadde gravd en diger grøft som stridsvognsfelle – denne kunne nå benyttes som massegrav.

Leiren ble påbegynt rundt [[1. november]] [[1942|1941]], først med polske arbeidere; en av disse, [[Bronislaw Czachor]], ble intervjuet i [[BBC]]-artikkelen ''Poland's unknown death camp'' (''Polens ukjente tilintetgjørelsesleir''), datert 30. juli 1998. Belzecs [[ordfører]], [[Ludwig Obalek]], ble holdt ansvarlig for å skaffe lokal arbeidskraft til SS, og avga forklaring om dette den 10. oktober 1945. Senere ble jøder hentet fra omliggende [[ghetto]]er. Arbeidet og senere også drapene ble ledet av 20 til 30 tyskere som til dels hadde deltatt i [[Adolf Hitler|Hitler]]s [[T-4 eutanasiprogram]] («T-4» var forkortelsen for organisasjonens adresse, ''Tiergartenstrasse 4'' i [[Berlin]]). Vaktmannskapene var om lag hundre [[Ukraina|ukrainske]] og [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigsfanger som hadde meldt seg frivillig til oppgaven. Personalet, bestående av tyskere og krigsfanger, utgjorde i underkant av 150 personer. I løpet av de ni månedene som Belzec var i drift, klarte disse å drepe rundt en halv million mennesker.<ref name="AA2">[[#refAsleAastad|Asle Sveen, Svein Aastad, s. 201.]]</ref>

Den lokale [[smed]]en [[Stanislaw Kozak]] konstruerte en [[smalsporsbane]] fra gasskamrene til massegraven, og forklarte i avhør 14. oktober 1945 at polakker bygget brakkene, ukrainere piggtrådgjerdet, frem til polakkene ble permittert 22. desember 1941. [[Lokomotiv]]føreren [[Michael Kusmierszak]] avga forklaring den 16. oktober 1945 at han var blitt venner med de ukrainske vokterne, som hadde fortalt ham at jødene ble drept på stedet med avgasser fra en 250 [[hestekrefter]]s motor som stod et kort stykke fra gasskamrene.

Den første kommandanten var [[Christian Wirth]], med bakgrunn fra [[kriminalpolitiet]] i [[Stuttgart]] og som drapsekspert fra T-4. Wirth var til stede ved den første gassingen i T4-programmet i Brandenburg-senteret vinteren 1939-1940. Han hadde bred ledererfaring fra Hartheim og andre deler av T4-systemet. Anlegg av Bełżec begynte i november 1941 og Wirth ble utpekt til kommandant i desember. Wirth var den mest erfarne fra T4 som ble overført til Globocnik og hadde betydelig innflytelse over alle leirene innenfor Aksjon Reinhardt. Wirth kjente til [[gassvogn]]er brukt til avliving i [[Kulmhof]]. I februar 1942 startet forsøksgassing i Belzec i et anlegg med blikkledde vegger, rør i gulvet og dører tettet med [[gummi]]. I de første forsøkene brukte man [[karbonmonoksid]] i trykkbeholder, men valgte å gå over til avgasser fra en vanlig [[dieselmotor]]. Det var Wirth som fant på å bruke avgass fra en forbrenningsmotor i kombinasjon med gasskammer i eget bygg. Drapsanlegget i Bełżec dannet mønster for de andre utryddelsesleirene under Askjon Reinhardt. Wirths eksperimentering ledet til en fast rutine for å håndtere jødene fra ankomst med tog via drap i gasskammer til avhending av likene. Som i Kulmhof ble noen jøder valgt ut til å arbeide en kort tid i leiren før de også ble drept. 1942 var det dødeligste året under holocaust med godt over 2 millioner drepte. Bełżec var et av største drapsanleggene. Fra 17. mars til midten av desember 1942 ble over 450.000 mennesker drept der. Et eget jernbanespor på vel 1 kilometer ledet direkte til leiren og det kom jevnlig toglaster med 40-60 godsvogner. Bełżec ble drevet av SS med ukrainske medhjelpere.<ref name="Rubenstein, R. L. 2003">Rubenstein, R. L., & Roth, J. K. (2003). ''Approaches to Auschwitz, Revised Edition: The Holocaust and Its Legacy.'' Westminster John Knox Press.</ref>

I midten av mai 1942 ble drapsanlegget i Belzec fornyet med seks gasskamre i mur. [[Lorenz Hackenholt]] betjente og holdt anlegget i stand assistert av ukrainske vakter.<ref name="Bryant" />{{rp|47}} Det første gasskammeret som Hackenholt satte opp i Belzec fikk påskriften ''Stiftung Hackenholt'' («Hackenholt-stiftelsen») av SS-kameratene, på gasskammerets inngang hang det også en [[David-stjerne]].<ref name="Bryant">Bryant, M. (2014). ''Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966''. Univ. of Tennessee Press.</ref><ref name="Webb">Webb, C. (2017). ''Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref><ref name="Conroy">Conroy, M. (2017). ''Nazi Eugenics: Precursors, Policy, Aftermath.'' Columbia University Press.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Konzentrationslager in Ostpolen: „Bei der ganzen Sache mit den Juden hat man sich gar nichts dabei gedacht“|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article167624001/Bei-der-ganzen-Sache-mit-den-Juden-hat-man-sich-gar-nichts-dabei-gedacht.html|dato=2017-08-13|besøksdato=2019-03-06|fornavn=Mathias|etternavn=Döpfner|avis=Die Welt|side=|sitat=Für seine Erfindung, mit der am Ende gut drei Millionen Menschen umgebracht wurden, ehrten ihn seine Kameraden mit der Aufschrift „Stiftung Hackenholt“ am Prototyp der Gaskammer von Belzec. Daneben prangte ein Judenstern.}}</ref> I Izbica og Piaski var det transittleirer.<ref name="ONeil" />