Redigerer Baskere (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Barscunes transparent.png|thumb|left|Mynt preget av ''barscunes'', romersk tid]]
Ettersom baskisk språk ikke er beslektet med [[indoeuropeiske språk]], har det lenge vært antatt at det representerte et folk eller kultur som var bosatt i [[Europa]] fra tiden før det indoeuropeiske språket ble spredt der. En omfattende analyse av baskisk [[Genetikk|genetisk]] mønster har vist at baskisk unike gener forutdaterer ankomsten av [[Jordbrukets historie|jordbruket]] på [[Den iberiske halvøy]] for rundt 7 000 år siden.<ref>[http://www.cell.com/AJHG/fulltext/S0002-9297(12)00032-8 «The Basque Paradigm: Genetic Evidence of a Maternal Continuity in the Franco-Cantabrian region since Pre-Neolithic Times»] i: ''The American Journal of Human Genetics'' '''90''', s. 486–493. 9. mars 2012.</ref>

Det er av den grunn antatt at baskerne kan være etterlevninger av de aller tidligste innbyggerne i vestlige Europa, særskilt de i den [[franko-kantabrianske region]]en (en [[arkeologi]]sk betegnelse). Baskiske stammer var allerede nevnt i romersk tid av skribenter som [[Strabon]] og [[Plinius den eldre]], inkludert ''vascones'' ([[vaskonere]]), [[Novempopulania|aquitanere]], og andre. Det er nok bevis for å støtte denne hypotesen at på denne tiden og senere snakket disse gamle varianter av det baskiske språk (se [[Aquitansk|Aquitansk språk]]).

[[Fil:Duchy_of_Vasconia.png|thumb|Hertugdømmet Vasconia]]
I [[tidlig middelalder]] (opp til [[800-tallet|800-]] eller [[900-tallet]]) var området mellom elvene [[Ebro]] og [[Garonne]] kjent som [[Hertugdømmet Vasconia|Vasconia]], et uklart avdefinert kulturelt område og politisk enhet som strevet med å bekjempe av presset fra det iberiske [[Vestgotere|vestgotiske]] kongeriket og det [[muslim]]ske herredømmet lengre sør, foruten også [[frankere]] som presset på fra nord. En baskisk tilstedeværelse er også nevnt ved de sørlige breddene av elven [[Loire]] på [[600-tallet|600-]] til [[700-tallet]]. Ved begynnelsen av [[1000-tallet]] ble området Vasconia som Gascogne fragmentert i ulike [[Føydalisme|føydale]] regioner under presset av muslimske invasjoner og frankisk ekspansjon under [[Karl den store]]. Eksempelvis ble vicomtene [[Soule]] og [[Labourd]] dannet ut av de tidligere stammesystemene og mindre riker (fylket Vasconia) mens sør for [[Pyreneene]] oppsto [[kongedømmet Castilla]], [[kongedømmet Navarra|kongedømmet Pamplona]] og de pyreneiske fylkene [[Aragón]], [[Sobrarbe]], [[Ribagorza]] (senere slått sammen i [[kongedømmet Aragón]]), og [[Pallars]] som oppsto som den fremste regionale makten som besto av baskiske befolkninger på 800-tallet.

Kongedømmet Pamplona, et sentralt baskisk rike, ble senere kjent som [[kongedømmet Navarra|Navarra]], og gikk gjennom en prosess av [[Føydalisme|føydalisering]] og ble påvirket av dets langt større naboer i Frankrike, Castilla og Aragón. På 1000- og 1100-tallet fratok Castilla kystlinjen til Navarra ved å annektere viktige vestlige områder. De baskiske områdene var herjet av en bandekrig (baskisk: ''Bando gerrak''; spansk: ''Guerra de los Bandos''), en innbyrdes geriljakrig preget av omfattende blodhevn mellom de lokale herskende familier. Svekket av borgerkrigen i Navarra, falt restene av riket for et stormangrep fra den kastiljanske hæren, resultatet av en rekke kriger mellom [[1512]] og [[1524]]. Imidlertid forble [[Nedre Navarra]], områdene nord for Pyreneene, utenfor rekkevidde for et økende mektig [[Spania]]. Dette området ble formelt underlagt Frankrike i [[1620]].

[[File:Flag of the Basque Country.svg|thumb|right|Flagget til Baskerland.]]
Baskerne i dette området hadde derimot i stor grad av selvstyre fra de franske myndighetene. Det ble endret med [[den franske revolusjon]] på slutten av [[1700-tallet]]. Den franske omveltningen påvirket deres nordlige samfunn som baskerne kalte for [[Iparralde]] («Nordlandet»). De sørlige, spanske områdene ble dratt inn en rekke [[borgerkrig]]er i Spania på 1800-tallet som ble kalt for [[karlistkrigene]], navngitt etter [[karlisme]]n, en tradisjonalistisk og monarkistisk bevegelse som ville sette [[Don Carlos, hertug av Molina]] på den spanske tronen under slagordet «Gud, fedrelandet og kongen». Baskerne støttet Carlos, og både i de sørlige som nordlige regionene ble de beseiret og deres selvstyre og lover ble avskaffet.

Siden den gang, til tross for dagens begrensede status av selvstyre i de baskiske autonome regionene som bestemt av den spanske konstitusjonen, er en betydelig del av det baskiske samfunnet fortsatt opptatt av å skaffe seg økt grad av selvbestemmelse, tidvis ved bruk av voldelige midler gjennom separatistorganisasjonen [[ETA]] (1958–2018).