Redigerer Basenji (avsnitt)

=== Moderne historie ===
[[Fil:Georgschweinfurth.jpg|thumb|left| Dr. [[Georg August Schweinfurth]]<br />(1836–1925)]]
[[Fil:Basenji, Kongo Terrier 2.JPG|thumb|Basenji har karakteristiske hudfolder i pannen, som kan ha sammenheng med rasenavnet. Hudfoldene er også et karaktertrekk hos andre primitive hunder, for eksempel [[azawakh]].]]
Det kan være at basenji først kom til Europa alt omkring 1843.<ref name="Edwards ''et al. (2021)"/> Et maleri av tre hunder, titulert «Esquimaux, Niger and Neptune» og eid av dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] og prins [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|Albert]], viser klart at hunden «Niger» må ha vært en basenji.<ref name="Edwards ''et al. (2021)"/> Under en oppdagelsesreise i Sentralafrika i årene 1868–1871 oppdaget [[botaniker]]en og [[etnolog]]en [[Georg August Schweinfurth|dr. Georg Schweinfurth]] (1836–1925) noen svært spesielle [[jakthund]]er hos [[pygmé]]ene, som for han fremsto som merkelige. Schweinfurth ga dem navnet ''kongoterriere''. Hunden nevnes deretter første gang i en reiserapport fra 1894. I 1895 ble den presentert på [[Crufts]], under navnet kongoterrier. Rundt århundreskiftet ble hunden rapportert av pressen å finnes i ulike europeiske dyrehager, som i [[Berlin]], [[Dortmund]], [[London]] og [[Paris]]. I 1912 ble et utstoppet eksemplar utstilt ved [[American Museum of Natural History]] i [[New York]].

Interessen for basenji i Europa hadde våknet. KC hevder at de første hundene kom til Storbritannia i 1936.<ref name="KC"/> I de påfølgende tiårene ble det importert flere hunder til Europa og USA. Totalt ble det eksportert 71 hunder fra Afrika, hvorav 56 ble implementerte i den registrerte avlspopulasjonen av basenjier.<ref name="Edwards ''et al. (2021)"/> Avl ble igangsatt under vanskelige forhold i Storbritannia. ''Mrs. Olivia Burn'', ''Lady Helen Nutting'', ''Major George Richards'' og flere andre pioneerer var kjent med basenjien fra dens naturlige habitat. I [[1937]] lyktes det ''Olivia Burn'' («of the Bleans Basenjis») å etablere hunden som en egen hunderase i [[England]], og derfor blir Storbritannia regnet som rasens hjemland i dag. En annen suksessfull [[oppdrett]]er var ''Mrs. Veronika Tudor-Williams'' («of the Congo»). [[Basenji Club of Great Britain]] ble etablert [[9. februar]] [[1939]]. Derfra har så rasen blitt spredt til resten av verden. Til [[Norge]] kom den først i [[1953]]. Den har ikke blitt spesielt populær her, men rasen har hatt et stabilt økende antall eiere. [[Norsk Basenjiklubb]] ble dannet i [[1992]].

I dag regnes rasen av både kynologer og forskere som en ganske primitiv [[tamhund]] (''Canis lupus familiaris''),<ref name="Ballard ''et al.'' (2021)"/> og hadde ikke [[menneske]]lige påvirkning i første halvdel av [[1900-tallet]] påvirket typen, kunne det kanskje vært mer korrekt å klassifisere den som en ''sentralafrikansk urhund'' (jfr. den vitenskapelige betegnelsen ''Canis lupus dingo''). Smått om sen ble imidlertid den gamle landrasen til en moderne, om enn primitiv hunderase. Ny forskning viser nemlig at basenji ikke er like grundig [[domestisering|domestisert]], sammenlignet med for eksempel [[schæferhund]].<ref name="Ballard ''et al.'' (2021)"/> Det er klare atferdsmessige forskjeller, som tydelig peker mot manglende domestisering, blant annet i måten denne huden har blikkontakt med mennesker.<ref name="Ballard ''et al.'' (2021)"/> Ballard ''et al.'' (2021) har nylig demonstrert at basenjiens blikkontakt med mennesker er på et stadium mellom en [[australsk dingo]] og en schæferhund.<ref name="Ballard ''et al.'' (2021)"/>

Basenji har [[Morfologi (biologi)|morfologisk]] mye til felles med andre urhunder, som for eksempel [[ny-guinea syngehund]] og [[Shikoku (hund)|shikoku]]. En rasestudie ([[DNA]]) av [[mynder]] gjort for den tyske kennelklubben (DWZRV) i [[Tyskland]] viser at basenji og [[azawakh]] er beslektet.<ref name="Wimmer (2009)"/> Dette bekreftes også i en omfattende genetisk studie av hunderasenes geografiske opprinnelse og innflytelse, publisert i 2017.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Andre viser at disse og noen få andre hunder har grunnleggende basale linjer.<ref name="Larson ''et al.'' (2012)"/><ref name="vonHoldt ''et al.'' (2011)"/> Forskere tror at typen kan ha utvandret til Afrika fra det gamle [[Egypt]], langs [[Nilen]]. Den kan ha kommet til Egypt fra [[Persia|persisk-arabiske strøk]], en teori som har oppstått som følge av navnet ''basenji''. På [[swahili]] betyr dette «''noe vilt/usivilisert fra bushen''», men man mener å kunne bevise at denne betegnelsen stammer fra et låneord fra det persiske/gammelpersiske uttrykket ''shenji'', som betyr ''rynket'' og kan hentyde til de karakteristiske pannerynkene denne hunden har.

Selv om typen i hovedsak stammer fra Kongo og Sudan, har den også eksistert i en rekke andre afrikanske land. I [[Sierra Leone]] er den kjent som ''snakkehund''. Andre steder er den kjent som ''M'bwa M'kube M'bwawamwitu'', som kan oversettes til ''hoppehund'' eller ''hund som hopper opp og ned''. I [[Tanzania]] var det vanlig å [[Kupering|kupere]] halen på jakthunder, så [[Apekatter|aper]] ikke skulle få tak i dem og drepe hundene.

Rasens sammensetning av genomets [[kromosom]]lengde og strukturelle variasjoner i den primære basenjihundens [[genom]] har blitt kartlagt og er nylig (16. mars 2021) publisert i det faglitterære tidsskiftet ''BMC genomics''.<ref name="Edwards ''et al. (2021)"/> Basis for studien var tispen «China» ([[Australian Kennel Club]], sch ''Zanzipow Bowies China'', født i 2016) og hannen «Wags» ([[American Kennel Club]], ch ''Kibushi the Oracle'', født i 2008).<ref name="Edwards ''et al. (2021)"/>