Redigerer Baroniet Rosendal (avsnitt)

=== Stamhus og baroni ===
I 1745 overtok [[konsistorium|konsistorialråd]] og titulær [[høyesterettsassessor]] [[Edvard Londeman Rosencrone|Edvard Londemann]] (1680–1749) eiendommen fra sin andre hustrus slektning, Christian Lerche (1692–1757). Londemann ble to år etter [[titulærbiskop]], og i 1749 fikk han adelspatent med navnet Londemann af Rosencrone, samme år som Rosendal ble gjort til [[stamhus]]. Når Londemann af Rosencrones slekt eventuelt var utdødd, skulle stamhuset tilfalle [[Københavns Universitet|universitetet i København]], og for midlene opprettes et kollegium for studenter. Etter 1814 og en konvensjon med [[Danmark]] fra 1820 gikk arveretten til [[universitetet i Christiania]].

Etter Londemann af Rosencrones død i 1749 gikk Rosendal i arv til sønnen fra hans andre ekteskap, den senere statsminister og [[greve]] [[Marcus Gerhard Rosencrone]] (1738–1811). Personlig fikk han barontittel i 1773 og grevetittel i 1783. Han fikk også igjen opphøyet godset til baroni i 1779. Ved hans død 1811 gikk baroniet i arv til søstersønnen Christian Henrik Hoff, som fra 1812 ble lensbaron Hoff-Rosencrone. Ved baronens død 1837 arvet [[Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone]] (1823–1896) Rosendal som igjen ble stamhus. Ved Hoff-Rosencrones død i 1896 var det broren Hermann Reinhold Hoff-Rosencrone (1829–1900) som overtok eiendommen som Rosenkroneslektens siste. I 1900 gikk stamhuset i arv til Hoff-Rosencrones søsterbarn av slekten Weis. I 1923 ble Rosendal stamhus fredet av [[Riksantikvaren]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kjaerlighetsdramaet-i-rosendal-1.14089304|tittel=Historien bak Norges eneste baroni|besøksdato=|forfattere=Bård Skar|dato=11.08.2018|forlag=[[NRK]]|sitat=}}</ref>