Redigerer Barnetimen for de minste (avsnitt)

===Begynnelsen===
Barneprogrammet ''Barnetimen'', som senere skiftet navn til ''[[Lørdagsbarnetimen]]'', begynte sendinger 20. desember [[1924]] med [[Carl Bødtker]] («onkel Bødtker») som programleder. Det ble opprinnelig kringkastet av det private [[Kringkastingsselskapet]], men ble en del av det statsdrevne NRKs programtilbud i [[1933]] da NRK ble dannet, fikk enerett til kringkasting i Norge og dermed overtok for alle de private selskapene. Denne ''Barnetimen'' ble etter hvert et av selskapets mest populære programmer for hele familien. ''Barnetimen for de minste'' oppstod i [[1947]] som et eget programtilbud for de yngste barna, sendt på formiddagstid og hverdager, til forskjell fra den opprinnelige, ukentlige ''Barnetimen'' som da ble omdøpt til ''[[Lørdagsbarnetimen]]''.

Initiativet til ''Barnetimen for de minste'' ble tatt av barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun foreslo overfor [[Kringkastingsrådet]] en opprinnelig australsk idé om et radioprogram som skulle være «inspirasjon til dagens lek» for de minste. Den første tida var det ansatt bare [[førskolelærer]]e som programledere, deriblant [[Else Wildhagen]] (1913–1990) og [[Kari Skjønsberg]] (1926–2003), og innholdet var sang, prat med barn i studio og barnehagelek som henvendte seg direkte til lytterne. 

I [[1951]] ble det sendetid om morgenen. Samtidig kom [[Thorbjørn Egner]] (1912–1990) som begynte med sammenhengende småbarnsfortellinger over flere dager. Det var opplesninger avbrutt av små [[vise]]r til teksten, og allerede i [[1952]] presenterte han sine egne fortellinger med ''[[Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen]]''. Samme år fikk ''Barnetimen for de minste'' sendetid seks dager i uka, med et eget musikkprogram på lørdagene. Lederen for barne- og ungdomsavdelinga i NRK, radiopioneren [[Lauritz Johnson]], engasjerte samtidig [[Alf Prøysen]] og [[Anne Cath. Vestly]]. Disse var også kjent fra ''[[Lørdagsbarnetimen]]'', og sammen med Egner skapte de en egen sjanger med episodebaserte [[fortelling]]er iblandet muntlig formidling og viser. Flere sterke forteller- og underholdningstalenter kom til etter hvert, også flere som snakket på [[nynorsk]].