Redigerer Barkebrød (avsnitt)

==Eksempel på framstilling==
Innerbarken fra løvtrær ble samlet inn fra fingertykke kvister og småstammer. Barken ble splittet langs kvistene og flådd av mens den ennå var frisk. Den gule eller grønne innerbarken (fargen varierer med treslag) ble tørket over bål, i ovn på lav varme, eller ved å ligge et par dager i sola. En [[Morter (kar)| morter]] eller [[kvern]] ble brukt til å male opp barken til et fint pulver. De tørre barkstrimlene kunne også tilsettes kornet direkte under oppmaling. Brødet ble så bakt på sedvanlig vis med mel, [[gjær]] og [[salt]].

Om våren er seljens sevjelag størst og mykest, slik at det er dne letteste tiden å skille bark fra ved. Om våren unngås også lettere at trærne får varige sår av skavingen. I [[Västerbotten]] ble det sagt at de beste trærne til barkemel var kvistfrie ung[[furu]]er. Disse ble felt, ytterbarken skavet av, og den innerste tatt til mat. Den skulle ligne hvitt, [[semsket]] skinn. Barken ble varsomt løsnet med trekiler og det første laget lagt på rent gress med sevjesiden opp. Neste laget ble lagt oppå det første med sevjesiden ned. Lag på lag dannet en haug til en stein ble lagt øverst. Nå barken var klemt glatt, med flakene tørket på gress og snudd flere gange. [[Regn]] på barken gjorde den brun og beisk. Så ble flakene lagt inn i en kasse på låven. Melet var hvitt å se på, men smakte stramt som [[kvae]], og mettet dårlig. Til arbeidet ble det brukt en skavkniv, [[tollekniv]], trekiler, og en skrape til å få ut melet.<ref>Olav Randen: ''Svolt i Norden'' (s. 145-46)</ref>

Barkebrød måtte heve lenger enn normale brød på grunn av barkinnholdet i melet. Jo mer bark, jo lengre hevetid. Barkebrød ble derfor ofte framstilt som [[kavring|skonrokk]]- eller [[flatbrød]]aktige leiver.