Redigerer Bardufoss flystasjon (avsnitt)

== Historie ==
Utviklingen under [[1. verdenskrig]] fikk [[Stortinget]] til å gå inn for stasjonering av fly i Nord-Norge. Dette fikk få praktiske implikasjoner i første omgang; en minimal landflyavdeling ble opprettet på [[Elvenes]] i [[Salangen]] i 1919 og avviklet igjen i 1928, og det foregikk øvelser med [[sjøfly]] på Salangsverket somrene 1925 og -26. Etterhvert vokste erkjennelsen av flyenes betydning i fremtidens forsvar, spesielt i landsdeler med store avstander og dårlige kommunikasjoner. At den storpolitiske situasjon tilspisset seg på [[30-årene|30-tallet]] var antagelig utslagsgivende for beslutningen om å reetablere et luftforsvar i [[Nord-Norge]]. Etter omfattende rekognoseringer ble Bardufoss utpekt som hovedflyplass for Troms i 1935.

=== Fysisk miljø ===
Flystasjonen ligger i Målselv kommune i indre Troms, på en furumo omgitt av høye fjell. Bebyggelsen fordeler seg jevnt på nord- og sydsiden av den øst-vest orienterte [[rullebane]]n.

Nord for rullebanen finnes en rekke bygninger både fra [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonstiden]] og ulike faser av [[etterkrigstiden]]. Helt i nord ligger hovedvakten og syd for denne et område som domineres av lagre, forlegninger og messebygg. Områdene vest og syd for dette domineres av lagre og garasjer. Nær rullebanen ligger brannstasjonen. Helt i vest finnes blant annet et ekstysk administrasjonsbygg som i dag er hovedkvarter for flystasjonen.

Syd for rullebanen ligger to taksebaneområder med flybunkere. Det ene er orientert mot sørøst, det andre adskilt fra førstnevnte ved et område med flere generasjoner av [[ammunisjon]]slager. Sør og øst for det ene taksebaneområdet finnes et stort skvadronsområde med [[hangar]]er, verksteder og administrasjon. Her er bl. a. en del ekstysk brakkebebyggelse som idag huser verkstedfunksjoner, og i nordre del, nær rullebanen, er den eneste av bygningene fra før krigen som fortsatt står, hangar I. Hangaren, som ble oppført 1939–40 og opprinnelig hadde en grunnflate på 35 x 72 m, raste delvis sammen idet betongen hadde frosset før anbinding og tinte da våren kom. I 1940 ble den gjenstående del av hangaren truffet av en tysk bombe som ikke eksploderte, men etterlot et hull som det fortsatt kan ses merker etter. Tilbygget til hangaren er ekstysk.

=== Tidslinje ===
'''1935:''' Første spadestikk tatt mandag 8. april.

'''1936:''' Sommeren 1936 var det ryddet et flyplassområde på ca. 200 x 200 meter. Den første permanente bygning; et flyskur (liten hangar) stod ferdig om høsten. Det lå ca. 100 m syd-sydøst for nåværende administrasjonsbygning, og ble brannherjet og revet i 1941.

'''1937:''' I [[Stortingsmelding]] nr 38/1937 står det bl.a. : «Den flyveplass som er under anlegg ved Bardufoss (for nødsarbeidsmidler) vil ved utstyr med bygninger og verksteder m.v. kunne bli en gunstig flyvestasjon og samtidig hovedflyvestasjon for Nord-Norge. Hit bør en landflyveavdeling forlegges fast.» Året etter sa [[Forsvarsdepartementet]] seg «enig i at Bardufoss blir centralflyveplass for flyveoppsetningen i Nord-Norge» (St. prp. nr. 114 (1938)). Departementet foreslo å bevilge midler til byggearbeider for én ving, samt til resterende planering av flyplassen. Dette vant tilslutning i Militærkomitéen i Stortinget, og fra 1. juli '''1939:''' Hærens flyvevåpen opprettet en ny avdeling under navn av Hålogaland flyveavdeling med standkvarter på Bardufoss.

'''1938:''' Verkstedbygning ført opp og tatt i bruk. Den ble plassert i tilknytning til flyskuret og ble i likhet med dette revet under okkupasjonen. Det ble også oppført en kjeller for lagring av [[drivstoff]]er samt et hydroforanlegg for vannforsyning. 26. mars 1938 kom de første flyene, fire [[Tiger Moth]], til Bardufoss. Den første øvelse ble avviklet om sommeren samme år.

'''1939:''' En [[kaserne]] oppført; i tre og med grunnflate 12 x 40 meter i to etasjer og med kjeller under halve bygget. Kasernen tjente som kvarter for Hålogaland flyveavdeling som var opprettet samme år, og lå mellom Hangar I og Bjørnnåsen. Kasernen revet i 1942. Hangar I oppført 1939/40.

1'''940–45:''' Da tyskerne overtok flyplassen i juni 1940, ble hovedflystripen øst–vest straks utvidet til 1600 meter og fikk fast dekke. Taksebaner og oppstillingsplattformer fikk også fast dekke. Det ble bygget to store hangarer (hangar II i nåværende teknisk område og hangar III), hvis tak bestod av trekonstruksjoner med en spennvidde på hele 37 meter. Samtidig ble det i flyplassens utkanter bygget flere felthangarer av Mannesmann-rør. Hangar I ble utvidet og bl.a. innredet og benyttet til [[Kontrolltårn|tårn]]. Det ble også bygget administrasjonsbygg samt ni store kaserner, to befalsmesser, to kantiner, tre kjøkkenbygg, velferdsbygg, brannstasjon, depotbygninger, verkstedbygg og vaktbygg. På Fossmoen, idag øvingsfelt for [[stridsvogn]]er, og på Bardunesset, landtungen mellom [[Barduelva]]s store bue fra syd mot nord, ble det bygget bunkere, tre- og blikkskur, samt et gigantisk ammunisjons- og [[bombe]]lager. Det ble bygget [[jernbane]] mellom de forskjellige posisjoner for transport av bomber og amunisjonskasser.

'''1945–48:''' I de første etterkrigsårene var Bardufoss militær hovedflyplass i Nord-Norge. LKN var etablert her, den landbaserte transportflyvirksomheten hadde sitt utgangspunkt her, og plassen var hovedbase for [[jagerfly]]operasjoner i landsdelen. Bygningsmessig skjedde det lite; man var henvist til gjenbruk av tyskernes anlegg. [[Luftvernartilleriet]] (LVA) flyttet i 1946 storparten av sin virksomhet til [[Heggelia leir]], noen kilometer syd for flyplassen.

'''1948:''' [[332 skvadron]], oppsatt med [[Spitfire]]s, ble overført fra [[Værnes]] til Bardufoss, som med dette fikk sin første operative [[skvadron]] etter krigen. De første etterkrigs byggeprosjekter kom igang: Skytetreningshus for LVA og seks nye ammunisjonsbunkere.

'''1952/53:''' Startbanen øst-vest ble utbygget til [[NATO]]-standard, det vil si forlenget til ca. 2. 500 meter med sikkerhetslengde i vest.

'''1956:''' [[SAS]] begynte å trafikkere Bardufoss på helårsbasis. Terminal og kontrolltårn ble bygget.

'''1958–70:''' 60-tallet dominerer bygningsmassen på dagens flystasjon. I 1958 ble det bygget ny befalsmesse med forlegningsfløyer og ny brannstasjon. Siden nye forlegninger (befalsforlegning I, 1966), mannskapsmesse (1962), gymnastikksal (1966), depoter, lagre og verksteder. På 1960-tallet foregikk det videre en omfattende utbygging av ammunisjonsleiren. Fra midten av 60-årene startet de store NATO-øvelsene, hvor flystasjonen bl. a. fikk testet planene for mottak av alliert støtte. Det fremkom svakheter ved baneelegemet som i 1967/68 ble forsterket med et ekstra betonggdekke. Dette gjør at også de aller tyngste transportflyene kan lande her. I 1964 ble [[339 skvadron]]en oppsatt med [[helikopter|helikoptre]] og fast stasjonert på Bardufoss. I 1966 ble et luftvernartilleribatteri overført fra [[Rygge flystasjon|Rygge]] til Bardufoss.

'''1980:''' For å styrke [[Kystvakten]] ble [[337 skvadron]]en gjenopprettet. Den ble oppsatt med [[Westland Lynx|Lynx]] helikoptre og fikk Bardufoss som fast base. I 1982/83 kunne skvadronen ta i bruk nye fasiliteter.

'''2024:''' Luftforsvaret tar i bruk fjellanlegget på flystasjonen, etter 40 år, for å kunne at imot [[Lockheed Martin F-35 Lightning II|F-35 kampfly]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/presse/pressemeldinger/fjellanlegget-pa-bardufoss-oker-beredskapen|tittel=Fjellanlegget på Bardufoss øker beredskapen|besøksdato=2024-06-13|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>