Redigerer Bard (avsnitt)

== Barder på De britiske øyer ==
Barder var de som sang sangene som minnes krigerne i stammens dåder og mot foruten også slekt- og familiehistorier til den herskende klassen i de insulære keltiske samfunnene. De førkristne keltiske folkene nedtegnet ikke sine historier skriftlig, men ble videreført muntlig ved kollektivt minne av barder. Bardene støttet hukommelsen ved å benytte seg av poetisk [[versemål]] og [[kadens]], se artikkel ''[[muntlig litteratur]]''.

Den bardiske tradisjonen var utdødd på midten av [[1600-tallet]] i Irland og på begynnelsen av [[1700-tallet]] i Skottland.

I [[Romantikken|romantikkens]] tidsalder var kunnskapen om keltisk kultur dekket av legender og fiksjoner. Begrepet bard ble reintrodusert til [[engelsk]] i betydningen lyrisk poet, idealisert av den skotske romantiske romanforfatteren Walter Scott. Fra romantikken kom også bruken av bard som et høystemt [[epitet]], gitt til blant andre [[William Shakespeare]] i England og til [[Robert Burns]] i Skottland, noe som ble uoffisiell hyllest tilsvarende [[poet laureate]], eller nasjonalpoet. Fra engelsk har bard også gått inn i en rekke andre språk, eksempelvis kom bard på [[russisk]], бард, fra tidlig på 1960-tallet til å betegne visesangere som sto utenfor det etablerte [[Sovjetunionen]]. Med den moderne keltiske revitaliseringen på De britiske øyer på slutten av 190-tallet mistet begrepet mye av sin opprinnelige mening og kom til å bety en hvilken som helst profesjonell poet eller sanger.

=== Irske barder ===
I [[Irland i tidlig middelalder|middelalderens Irland]] var bardene den ene av to særskilte grupper av poeter, den andre var [[fili|''filid'']] (flertall av ''fili''). I henhold til tidligirsk lovtekster om status, ''[[Uraicecht Becc]]'', var bardene en underordnet gruppe av poeter, ikke berettiget for høyere poetiske roller som beskrevet ovenfor. Imidlertid har det blitt diskutert hva som var forskjellen mellom filid og barder, og det har blitt hevdet at denne forskjellen var noe som ble opprettet med kristningen av Irland hvor filid ble mer knyttet til kirkens funksjoner enn bardene.<ref>Breatnach, Liam (1987): ''Uraicecht na Ríar: The Poetic Grades in Early Irish Law'', Dublin Institute for Advanced Studies, s. 98</ref>

Irske barder utgjorde en profesjonell kaste av høyt utdannede poeter. De var bevandret i stammens og landets historie og tradisjoner, foruten også trenet i de tekniske virkemidler innenfor framføring og poesi som syllabisk og bruken av blant annet assonans halvrim og bokstavrim. Ved høvdingens eller kongens hoff hadde de en rekke offisielle roller. De var krøniker og satirikere når jobben krevde å prise sin oppdragsgiver og fordømme deres fiender.

=== Walisiske barder ===
Et antall legendariske barder i [[walisisk mytologi]] har blitt bevart i [[middelalderen]]s [[Walisisk litteratur|walisiske litteratur]] som ''[[Llyfr coch Hergest]]'' (Hergests røde bok), ''[[Llyfr Gwyn Rhydderch]]'' (Rhydderchs hvite bok), [[Boken til Aneirin|Llyfr Aneirin'']] (Boken til Aneirin), og ''[[Llyfr Taliesin]]'' (Boken til Taliesin). Bardene [[Aneirin]] og [[Taliesin]] kan være legendariske refleksjoner av historiske barder som var aktive på 500- og 600-tallet. Svært lite informasjon om den walisiske hofftradisjonen i «den mørke tidsalder» ([[tidlig middelalder]]) har overlevd, men [[mellomwalisisk]] materiale kom til å bli kjernen av litterære [[britiske emner]] og legendene om [[Arthur av britene]] som ble utviklet på 1200-tallet. 

Den walisiske tradisjonen synes å ha ebbet ut på [[1200-tallet]]. Den walisiske krigføringen til kong [[Edvard I av England]] skal etter sigende endt med et legendarisk selvmord til «den siste bard» (ca 1283), slik som det minnet i diktet ''The Bards of Wales'' av den [[Ungarn|ungarske]] poet [[János Arany]] i [[1857]], som i form av en skjult motstand til den undertrykkende politikken til de engelske. Det synes å ha vært en viss fortsettelse av tidlig middelaldersk walisisk tradisjon inn i senmiddelalderen med diktere på [[1300-tallet]] som [[Dafydd ap Gwilym]] og [[Iolo Goch]], og faktisk finnes en levning i moderne tid med tradisjonen [[Gorsedd]] (en sammenkomst av diktere).

=== Skotske barder ===
I motsetningen til Wales og Irland er det langt færre skriftlige kilder til de skotske bardene.

Det fantes en skotsk-gælisk tradisjon med ''[[Aois-dàna]]'' som bokstavelig betyr «kunstartenes folk», og er ofte oversatt som barder som fungerte som rådgivere for adelen og klanenes høvdinger over hele det skotske ''Gàidhealtachd'', [[det skotske høylandet]] og øyene, fram til slutten av [[1600-tallet]]. Mange av disse hadde spesialisert seg å minnes historien og familienes slekter som ble resitert ved høytidelige anledninger.<ref>Dwelly, Edward (1911): ''Faclair Gàidhlig gu Beurla le Dealbhan/The Illustrated [Scottish] Gaelic- English Dictionary'' (10. utg.), Edinburgh: Birlinn Limited, ISBN 0901771929</ref>