Redigerer Barbiturat (avsnitt)

==Farmakologiske egenskaper==
Barbituratene hemmer reversibelt alt eksitatorisk vev (muskler og nerveceller), men i terapeutiske doser er det få effekter utenfor [[sentralnervesystemet]]. Resultatet er alle grader av hemming, fra trøtthet til full narkose. Effektene er som for benzodiazepinene [[GABA]]-lignende, men selektiviteten er mindre. Barbituratene reduserer hjernens oksygenutnyttelse, noe som kan være gunstig i forbindelse med forebygging av hjerneødem og hjerneslag ved hodeskader. Ved epilepsi er effekten omtrent som for [[fenytoin]]. Varigheten og intensiteten av epileptiske anfall reduseres, mens det er mer usikkert om det faktisk forebygger anfall. Barbituratene har ikke effekt mot [[absence]]-anfall.

På reseptornivå har barbituratene trolig effekt ved å binde seg til natriumkanaler i [[nervecelle]]nes membran, og hindrer derved [[natrium]] i å passere over membranen. På denne måten hindres utvikling av nerveimpuls (aksjonspotensial). Barbiturater binder seg antagelig også til GABA-reseptorer og øker strømmen av klorid-ioner inn i nervecellene. Man får derved et mindre potensial for utvikling av en nerveimpuls.

Barbiturater kan brukes kortvarig (1-2 uker) som sovemiddel, men fortsatt bruk utover det kan gi alvorlige konsekvenser i form av avhengighet og kronisk barbituratforgiftning.