Redigerer Barbar (avsnitt)

==Ordet på vandring==
Romerne overtok det greske ordet og brukte det til å beskrive folkeslag som holdt til i utkanten av [[Romerriket]]. Ordet ''barbara'' dukker opp også i [[sanskrit]], da med betydningen «[[stamming]]» eller «plapring».<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene'', forlaget Lille Måne, Oslo, ISBN 978-82-92605-35-6. s. 15</ref> I sen[[latin]] hadde ordet ''barbarus'' fått betydningen «[[soldat]]», fordi romerne for en stor del leide inn utenlandske [[leiesoldat]]er til hæren sin.<ref>Jones, Terry (2009), s. 237</ref>

«Barbarisk» er brukt av [[Paulus]] i sin [[hellenistisk]]e betydning i [[Det nye testamentet]] (''Romerne 1,14'') for å beskrive ikke-grekere, og en som knapt snakker et annet språk ([[1. Korinterbrev]] 14:11). Ordet er ikke brukt i disse skriftene i den moderne betydningen «[[hedning]]».

Historisk har begrepet blitt utstrakt brukt. Mange folkeslag har forkastet ukjente kulturer, til og med rivaliserende sivilisasjoner, som barbariske fordi de var ugjenkjennelige og «merkelige». Grekerne beundret [[Skytia|skyterne]] og de [[Galatia|østlige gallerne]] som heroiske individer, men regnet deres kultur som barbarisk. [[romerriket|Romerne]] regnet de forskjellige [[germanske stammer|germanske stammene]], de bosatte gallerne og de plyndrende [[hunere|hunerne]] som barbarere, mens [[Han-kinesere|han-kineserne]] har regnet [[xiongnu]], [[tartar]]er, [[tyrkere]], [[mongolene|mongoler]], jurchere, mansjuer og [[europeere]] som barbarer. [[Japan]]erne kalte europeerne ''nanban'', direkte oversatt «barbarer fra sør», fordi [[Portugal|portugisiske]] [[skip]] så ut til å komme sørfra.

I vår tid brukes begrepet mest om «primitive» folkeslag som angrep og herjet de [[teknologi]]sk mer avanserte [[sivilisasjon]]ene i [[oldtiden]] og [[middelalderen]]. I tillegg blir begrepet i dag brukt om noen som er voldelige, primitive og generelt usiviliserte.