Redigerer Bankkrisen i Norge 1987–1992 (avsnitt)

==Forløp==
I 1988 oppsto krisen først i de tre bankene [[Sunnmørsbanken]], [[Tromsø Sparebank]] og [[Sparebanken Nord]], som alle hadde tapt sin egenkapital. Sunnmørsbanken ble overtatt av [[Kreditkassen]], mens de to bankene i Tromsø ble slått sammen. [[Forretningsbankenes sikringsfond]] og [[Sparebankenes sikringsfond]] bidro med kapital i samarbeid med [[Norges Bank]], [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]] og [[Kredittilsynet]]. I 1990 viste det seg at krisen omfattet også andre deler av bankvesenet. Staten opprettet [[Statens banksikringsfond|Statens Banksikringsfond]] og [[Statens Bankinvesteringsfond]], som bidro med midler.

Etter flere runder med [[nedskrivning]] av aksjekapitalen, ble aksjekapitalen i Kreditkassen og [[Fokus Bank]] i desember 1991 nedskrevet til null, og Staten bidro med ny kapital. Kreditkassen var da den nest største forretningsbanken, og Fokus Bank var den tredje største. [[Den norske Bank]] (DnB), som var landets største, skrev ned egenkapitalen til null etter å ha bokført et tap på ca 7,6 milliarder NOK for 1992. Samtidig garanterte staten for ny egenkapital og tilbød de ca. {{formatnum:80000}} gamle aksjonærene å tegne nye aksjer for kr 10 pr. stk. Staten ble desidert største eier og solgte seg deretter suksessivt ned, til 34 % eierskap. Det hører med til historien at banken gjenvant og tilbakeførte i årene som fulgte en stor del av de bokførte tapene de hadde tatt gjennom 1989–1992.

Det ble avdekket ulovligheter i en del banker.{{Sfn|Smith|s=74}} [[Nordlandsbanken]] var én av bankene som klarte seg gjennom kriseårene med positivt driftsresultat, selv om denne banken også måtte tåle tap og måtte overtas av DNB i år 2002 etter store tapsavsetninger rundt årtusenskiftet.{{Sfn|Smith|s=83}}