Redigerer Balsamico (avsnitt)

== Historie og bruksområder ==
Antikke kilder beretter om eddik som ligner balsamico i fremstillingsmåte. Forfatteren [[Vergil]] (70-19 f.Kr.) forteller i sin bok ''Georgica'' om et bondepar i [[Padania]]: «Ilden konsentrerer essensen av den søte mosten, og de skummer gryten med blader.» <ref>Latin: ''aut dulcis musti Vulcano decoquit umorem et foliis undam trepidi despumat aheni''. Sitert i Riley, side 35, oversatt fra engelsk av Helge Høifødt</ref> 
  
Opprinnelsen til balsamico er uklar og det er ingen etablert forklaring på hvorfor denne sofistikerte eddiken ble produsert i Modena og ikke i naboprovinsene. Det er kjent at hertug Alfonso av Modena drev produksjon av eddik som liknet balsamico i 1508. I 1598 ble Modena sete for [[Hertugdømmene Modena og Reggio|Este-familiens fyrstedømme]], og deres hoff viste sterk interesse for produksjonen. Eddiken ble brukt både i matlaging og som gave til gjester. Ordet ''balsamico'' ble brukt første gang i 1747 i hertugen av Modenas register over den fyrstelige husholdnings druehøst og salg av [[vin]]. Navnet balsamico har sammenheng med at eddiken ble brukt fortrinnsvis medisinsk i de første århundrene, og at den hadde en virkning som en eleksir eller [[balsam]].<ref>Konsortiets nettsted, aperitif.no, Triani og Mariani 1998</ref> De første reglene for fremstilling av «Aceto Balsamico Tradizionale di Modena» finnes i et brev fra Francesco Aggazzotti skrev i 1860 til Pio Fabriani. I 1863 deltok balsamico på utstillingen «Esposizione Agraria» i Modena. I tekster fra den tiden fremholdes balsamico som en spesialitet fra Modena fremstilt av utvalgte druer.<ref>EUs dokument for balsamico fra Modena, se pdf under ''Other documents'', side 3</ref>

Balsamico fra Modena ble i liten utstrekning brukt utenfor området der den blir laget. Det var først med revitalisering og statusheving for italiensk mat internasjonalt fra 1980-årene at balsamico fikk den utbredelse og status den har i dag. Boken ''La cucina regionale italiana'' av Gualtiero Marchesi, som var en viktig nyskaper av italiensk mat, fikk stor betydning for interessen for balsamico da den utkom i 1989. Men internasjonaliseringen startet tidligere. Chuck Williams var den første i USA som importerte balsamico, til sin butikk i [[Beverly Hills]] i 1973. Fem år senere forsøkte Giorgio DeLuca (partner i [[Dean & DeLuca]]) å selge balsamico i New York. [[The New York Times]], som var invitert, skrev at én dråpe balsamico med sin intense smak var nok for å gi maten et løft, og at den var god for den som tenkte på egen diett. Omkring 1980 hadde balsamico, som oftest den industriproduserte, blitt vanlig på kjøkkenet hos mennesker som fulgte den nye interessen for tradisjonell og utenlandsk mat (amerikansk «foodie») og dessuten vanlig på italienske restauranter i USA.<ref>Triani og Mariani 2011, side 177-78.</ref> Triani skriver at både selve ordet balsamico som henspiller på [[balsam]], den helt særpregede aromaen og smaken, erfaringen som behøves for å bruke den i riktig sammenheng og mengde, tilknytningen til én italiensk by både hva gjelder produksjon og bruk opp til vår tid og den svært lange lagringstiden passet inn i den nye mattrenden i 1980-årene. Eddiken ble et kultprodukt blant de som hadde kunnskap om mat og penger til å kjøpe dyre produkter.

Balsamico brukes til kjøtt, i retter med egg, sauser, på rå og kokt fisk, på vaniljeiskrem og frukt og bær som [[appelsin]], jordbær, fersken og fiken. Men først og fremst er balsamico blitt populær brukt på salater og grønnsaker, som velstående og matinteresserte mennesker i den vestlige verden spiser stadig mer av siden 1980-årene. Tradisjonelle anvendelser i produksjonsområdet er ''battesimo'' (dåp på italiensk): balsamico på parmesanost, eller en teskje balsamico for seg selv, som avslutning av måltidet.<ref>Riley og Triani</ref>

Balsamico viser sin suksess blant annet ved å bli brukt i stedet for soyasaus i Asia og som [[barbeque]]saus i USA, og å være brukt på salater over hele kloden.<ref>Triani og Mariani 2011, side 1 og 177. Triani omtaler Gianni Salvaterra (red.): ''L’aceto balsamico tradizionale di Modena'', utgitt av Consortiet på forlaget Calderini, som den autoritative kilden til kunnskap om balsamico.</ref>