Redigerer Balduin II av Courtenay (avsnitt)

== Slutten for Det latinske riket ==
I 1237 pantsatte Baldwin II den verdifulle relikvien «[[Jesu tornekrone]]» til en venetiansk handelsmann for 13.144 gullstykker. Hans innsats for å finansiere hjelpestyrker til det latinske riket hadde lyktes, og i 1240 dro han tilbake til Konstantinopel gjennom Tyskland og Ungarn i spissen for en ganske betydelig hær. Han klarte imidlertid ikke å utnytte denne militære styrken, og i 1244 reiste han igjen til vesten, til Italia, Frankrike og til og med til London for å selge relikvier og tigge om pengestøtte. Resultatet av denne reisen var dårlig, og han vendte tilbake i 1248. Finansene i det latinske riket var nå så dårlige at han måtte selge blyplatene fra taket på keiserpalasset<ref>Norwich, s. 325</ref>. Han måtte etter hvert sette sin eneste sønn Filip av Courtenay i pant for et pengelån fra de venetianske handelsmennene i Konstantinopel. Sønnen ble senere kjøpt fri av [[Alfonso X av Kastilla]].

I 1259 vant keiser [[Mikael VIII Palaiologos]] i [[Keiserriket Nikea]] et avgjørende slag mot [[Fyrstedømmet Akhaia]] og [[Despotatet Epirus]], og Mikael hadde dermed ryggen fri til å angripe Konstantinopel. Balduin forsto også at det bare var et tidsspørsmål før byen ble gjenerobret av bysantinerne. Mikael hadde også alliert seg med [[Genova]] og tilbudt dem de handelsprivilegiene som venetianerne hadde, dersom de hjalp dem i kampen mot latinerne. Natten til 24. juli 1261 klarte en gruppe soldater fra Nikea under ledelse av general [[Alexios Strategopoulos]] å komme seg inn i Konstantinopel gjennom en hemmelig passasje i forsvarsmuren. Inntrengerne angrep raskt, og Balduin måtte flykte i en slik fart at han etterlot både kronen og septeret. Han flyktet til havnen og kom seg om bord i et venetiansk skip («Negropont»)<ref> Norwich, s. 327</ref><ref>Nicol, s. 35</ref>. Fra Konstantinopel dro Balduin til [[Athen]], derfra til [[Puglia|Apulia]] (Puglia i Italia) og til slutt til Frankrike. Som titulær keiser kunne han fortsatt be om støtte fra de vestlige herskerne, og i 1267 dro han til Napoli, til [[Karl av Anjou]] som fortsatt støttet ideen om et latinsk rike i Konstantinopel. Balduin og Karl undertegnet Viterbo-traktaten i mai 1267 som ga Karl retten til å styre et nytt latinsk rike.

Balduin ble værende hos Karl i Napoli, og i 1273 giftet hans sønn Filip av Courtenay seg med Karls datter Beatrice. Noen dager senere døde Balduin II i Napoli.

Under Balduins styre hadde Konstantinopels befolkning falt til omtrent 35.000 innbyggere.