Redigerer Bakke gård (Trondheim) (avsnitt)

=== Middelalder og klostertid ===
Hovedbygningen i dagens Bakke går er reist på restene av en langt eldre bebyggelse, blant annet Bakke kloster.<ref name=":1" /> 

==== Tidlige kilder: Sagafragment fra 1100-tallet ====
De første kildene som omtaler bebyggelsen på dette området, finnes i et sagafragment fra rundt 1150 om den islandske skalden og presten [[Einar Skuleson]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = 72}} </ref> Skuleson var ætling av [[Egill Skallagrímsson]] og ble regnet som sin tids fremste skald. Han tjente blant annet under kong [[Øystein Haraldsson]], som var konge av Norge fra ca. 1142 til 1157, og siden dette pågikk i Haraldssons regjeringstid, vet vi at Bakke kloster var fullt operativt med en abbedisse og flere innvidde nonner senest i 1157.

I fragmentet står det lese at Einar kom for sent til kongens bordsetting, for han hadde vært og besøkt abbedissen i Bakke kloster. Kong Øystein var vred, og beordret et dikt av skalden før han fikk sette seg til bords.

{{sitat|Oss lét abbatissa angri firrð of svangan, dygg þótt víf en vígðu viti fyr þat gyrða. En til áts með nunnum, ógnar rakks, á Bakka, drós gladdit vin vísa,  varat stallarinn kallaðr.|fra Einars þáttr Skúlasonar<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Einars_%C3%BE%C3%A1ttr_Sk%C3%BAlasonar|tittel=Einars þáttr Skúlasonar – heimskringla.no|besøksdato=2017-09-13|språk=nb|verk=heimskringla.no}}</ref>}}

{{sitat|Os dydig Abbedisse Har trøstet, dog ej mættet, Til Drikkesynd ej lokker  Indviet Kvindeskare.  Den kjekke Konges Staller  Til Spisning ej med Nonner  Paa Bakke blev indbuden;  Ej saa han glædes skulde.|fra Sagabrudstykke om Einar Skulesøn (dansk oversettelse av Einars þáttr Skúlasonar)<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Sagabrudstykke_om_Einar_Skules%C3%B8n|tittel=Sagabrudstykke om Einar Skulesøn – heimskringla.no|besøksdato=2017-09-13|språk=nb|verk=heimskringla.no}}</ref>}}

I [[Sverres saga]] fra 1183, nevnes klosteret<ref>"Historieglimt 104. Bakke gård." Lademoen historielag ([http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%20104%20Bakke%20gard.pdf PDF])</ref> (som «Nonneseter på Bakka»). Klosteret, som sannsynligvis var et [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]], var i bruk helt fram til [[reformasjonen]], da ordenen formelt ble oppløst. Nonnene fikk bo der videre, til den siste døde i 1561.