Redigerer Babylonia (avsnitt)

===Før-babylonsk sumerisk-akkadisk periode ===

Mesopotamia hadde allerede hatt en lang historie før framveksten av Babylon, med den sumeriske sivilisasjonen som dukket opp i regionen ca. 5400 f.Kr., og de akkadisktalende som skulle fortsette å danne [[Akkad]], Assyria og Babylonia som dukket opp et sted mellom det 35. og 30. århundre f.Kr.<ref> [https://www.history.com/topics/ancient-middle-east/babylonia «Babylonia»], ''History''</ref>

I løpet av det 3. årtusen f.Kr. skjedde det en intim kulturell [[symbiose]] mellom sumerisk og akkadisktalende, som omfattet utbredt tospråklighet.<ref name="Deutscher">Deutscher, Guy (2007): [https://books.google.com/books?id=XFwUxmCdG94C ''Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation'']. Oxford University Press US. ISBN 978-0-19-953222-3; s. 20–21.</ref> Påvirkningen fra sumerisk på akkadisk og omvendt er tydelig på alle områder, fra ordlån i massiv skala, til [[Syntaks|syntaktisk]], [[Morfologi (lingvistikk)|morfologisk]] og [[fonologi]]sk [[konvergens]].<ref name="Deutscher"/> Dette har fått forskere til å referere til sumerisk og akkadisk i det tredje årtusen som en [[språkbunt]] (to ubeslektede språk som ligner på hverandre).<ref name="Deutscher"/> Akkadisk erstattet gradvis sumerisk som talespråket i Mesopotamia et gang rundt begynnelsen av det tredje og andre årtusen f.Kr. (den nøyaktige tidsrammen er et spørsmål om akademisk debatt).<ref>Woods, Christopher (2006): [https://web.archive.org/web/20130429121058/http://oi.uchicago.edu/pdf/OIS2.pdf «Bilingualism, Scribal Learning, and the Death of Sumerian»] (PDF), Sanders, Seth L., red.: ''Margins of Writing, Origins of Culture''; s. 91–120. Arkivert fra [http://oi.uchicago.edu/pdf/OIS2.pdf originalen] 29. april 2013.</ref> Fra ca. 5400 f.Kr. fram til framveksten av det akkadiske riket i det 24. århundre f.Kr., hadde Mesopotamia blitt dominert av stort sett sumeriske byer og bystater, som [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], [[Lagasj]], [[Uruk]], [[Kisj]], [[Isin]], [[Larsa]], [[Adab]], [[Eridu]], [[Nuzi|Gasur]], [[Assur (by)|Assur]], Hamazi , Akshak,[[ Arbil]] og [[Umma (Mesopotamia)|Umma]], selv om semittisk-akkadiske navn begynte å dukke opp på kongelistene til noen av disse bystatene (som [[Eshnunna]] og Assyria) mellom det 29. og 25. århundre f.Kr.

[[Fil:Walls of Babylon 2 RB.JPG|thumb|Babylons murer]]
Tradisjonelt var det viktigste religiøse senteret i hele Mesopotamia byen [[Nippur]] hvor [[Enlil]] var øverste guddom, og den ville forbli slik inntil den ble erstattet av [[Babylon]] under Hammurabis regjeringstid på midten av 1700-tallet f.Kr. Under det akkadiske riket. (2334–2154 f.Kr.) ble de akkadiske [[Semitter|semittene]] og [[sumer]]erne i Mesopotamia forent under ett styre, og akkaderne oppnådde fullt ut overhøyhet over sumererne og kom faktisk til å dominere mye av det oldtidens [[Det nære østen|nære østen]]. Imperiet gikk til slutt i oppløsning på grunn av økonomisk nedgang, [[klimaendring]]er og [[borgerkrig]], etterfulgt av angrep fra [[Guteere|guteerne]] (som snakket et isolert språk) fra [[Zagrosfjellene]] i nordøst. Sumer reiste seg igjen med [[Tredje Ur-dynasti|det tredje dynasti i Ur]] (det ny-sumeriske riket) på slutten av det 22. århundre f.Kr., og fortrengte ut guteerne fra det sørlige Mesopotamia i 2161 f.Kr. som antydet av overlevende skrifttavler og astronomisimuleringer.<ref name="Khalisi"> Khalisi, Emil (2020): ''The Double Eclipse at the Downfall of Old Babylon'', arXiv:[https://arxiv.org/abs/2007.07141 2007.07141].</ref> De ser også ut til å ha oppnådd overtak over store deler av territoriet til de akkadisktalende kongene av Assyria i nordlige Mesopotamia for en tid.

Etterfulgt av sammenbruddet av det sumeriske tredje dynastiet i Ur på grunn av [[elam]]ittene i 2002 f.Kr., begynte [[Amoritter|amorittene]] («vestlige»), et fremmed [[Nordvestsemittiske språk|nordvestsemittisk-talende]] folk, å migrere inn i det sørlige Mesopotamia fra den nordlige [[Levanten]], gradvis å få kontroll over det meste av det sørlige Mesopotamia. Her dannet de en rekke små riker, mens assyrerne hevdet sin uavhengighet i nord. Statene i sør var ikke i stand til å demme opp for amorittenes frammarsj.

Kong Ilu-šūma (ca. 2008–1975 f.Kr.) fra den gamle assyriske perioden (2025–1750 f.Kr.) beskrives i en kjent inskripsjon om hans bedrifter mot sør som følger:

<blockquote>
«Jeg etablerte friheten til akkaderne og deres barn. Jeg renset kobberet deres. Jeg etablerte deres frihet fra grensen til myrene og Ur og Nippur, Awal og [[Kisj]], [[Der]], til gudinnen [[Ishtar]], så langt som byen ([[Assur (by)|Assur]]).»<ref>Grayson, A.K. (1972): ''Assyrian Royal Inscriptions'', bind 1. Otto Harrassowitz; s. 7–8.</ref>
</blockquote>

Tidligere forskere ekstrapolerte (beregne verdi for noe ukjent ut fra noe kjent) opprinnelig fra denne teksten at det betyr at han beseiret de invaderende amorittene i sør og elamittene i øst, men det er ingen eksplisitt nedtegnelse over at det skjedde, og det kan også bety at de assyriske kongene bare ga fordelaktige handelsavtaler i sør. 
Denne politikken, enten den er militær, økonomisk eller begge deler, ble videreført av hans etterfølgere Erishum I og Ikunum.

Men da [[Sargon I]] (1920–1881 f.Kr.) etterfulgte som konge i Assyria i 1920 f.Kr., trakk han til slutt Assyria tilbake fra regionen, og foretrakk å konsentrere seg om å fortsette den kraftige utvidelsen av assyriske kolonier i [[Anatolia]] på bekostning av [[Hurritter|hurritterne]] og [[hattianere]] og [[Amoritter|amorittene]] som bodde i Levanten, og til slutt falt sørlige Mesopotamia for amorittene. I løpet av de første århundrene av det som kalles «amorittperioden» var de mektigste bystatene i sør [[Isin]], [[Eshnunna]] og [[Larsa]], sammen med Assyria i nord.