Redigerer Babylon (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Babylon ausgrabungen.jpg|miniatyr|Fra utgravingene av Babylon]]
En indikasjon på Babylons tidlige eksistens kan være en senere skrifttavle som beskriver styret til [[Sargon av Akkad]] (ca. 2200-tallet f.Kr. kort kronologi). Den såkalte «Weidner-krøniken» hevder at det var Sargon selv som erobret Babylon «foran Akkad» (ABC 19:51). En annen senere [[krønike]] hevder likeledes at Sargon «gravde opp leira fra Babylons avgrunn, og gjorde en motpart til Babylon ved siden av Agade» (ABC 20:18–19). Van de Mieroop har dog foreslått at disse kildene kan referere til en langt senere [[Sargon II]] fra det nyassyriske rike framfor Sargon av Akkad.<ref>Dalley, Stephanie (2005): [http://oi.uchicago.edu/pdf/saoc62.pdf «Babylon as a Name for other Cities Including Nineveh»] {{Wayback|url=http://oi.uchicago.edu/pdf/saoc62.pdf |date=20120730041524 }} (PDF), Uchicago.edu, i: ''Proceedings of the 51st Rencontre Assyriologique Internationale'', Oriental Institute SAOC 62, s. 25–33</ref>

En gang rundt 1800-tallet f.Kr. var det meste av Mesopotamia okkupert av [[Amoritter|amorittene]], [[Nomade|nomadiske]] stammer fra vest som snakket [[semittisk]]e språk som akkadierne i Babylonia og Assyria, men som ikke drev [[jordbruk]] som dem, men foretrakk å drive sauer og geiter. Over tid ble amorittiske kornhandelsfolk stadig mer dominerende og etablerte deres egne uavhengige dynastier i flere mesopotamiske bystater, mest kjent var [[Isin]], [[Larsa]] og Babylon.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/1422-amorites «Amorites»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

=== Forsøk på datering i klassisk tid ===
[[Fil:Hammurabi's Babylonia 1.svg|miniatyr|300px|Babylonsk område ved Hammurabis tiltredelse i 1792 f.Kr. og ved hans død i 1750 f.Kr.]]
[[Ktesias]], som er sitert av [[Diodorus Siculus]] og i [[Georgios Synkellos]]' ''Chronographia'', hevdet å ha tilgang til manuskripter fra babylonske arkiver som daterte grunnleggelsen av Babylon til 2286 f.Kr. av en Belos (Βῆλος) som styrte som Babylons første konge i femtifem år.<ref>[[Sayce, Archibald]] (1888): ''Records of the Past'', 2nd series, Vol. 1, s. 11.</ref> En annen figur er fra Simplikios <ref>Simpl. ''ad Arist De Caelo''. ii. 503A) </ref> som nedtegnet at [[Kallisthenes]] på 300-tallet f.Kr. reiste til Babylon og oppdaget astronomiske observasjoner på kileskrifttavler som strakte seg tilbake i tid 1903 år før [[Aleksander den store]] erobret Babylon i [[331 f.Kr.]] En tilsvarende figur er funnet hos [[Berossos]], som i henhold til [[Plinius den yngre]], <ref>N.H. vii. 57</ref> hevdet at astronomiske observasjoner påbegynt ved Babylon 490 år før gresk tid av Phoroneus, og følgelig i 2243 f.Kr. [[Stephanos av Byzantium]] skrev at Babylon ble bygd 1002 år før datoen (gitt av [[Hellanikos av Lesbos]]) for [[Den trojanske krig|beleiringen]] av Troja (1229 f.Kr.), noe som vil datere Babylons grunnleggelse til 2231 f.Kr.<ref>Rawlinson, George: ''The Seven Great Monarchies of the Ancient Eastern World'', Vol. 4, s. 526-527.</ref> Alle disse forsøksvise dateringene plasserer Babylons grunnleggelse på 2200-tallet f.Kr., men ettersom man har tolket kileskifter i de seneste århundrene har man imidlertid ikke funnet noen nedtegnelser som bekrefter påstandene fra klassisk tid.

=== Gammelbabylonsk periode ===
Det første babylonske dynasti ble etablert av en [[Amoritter|amorittisk]] høvding ved navn [[Sumu-abum]] i 1894 f.Kr. Han erklærte uavhengighet fra nabobyen [[Kazallu]], og er kreditert for opprettelsen av Babylon. Amorittene var ikke hjemmeværende i Mesopotamia, men var delvis nomadiske semittiske innflyttere fra landene i vest. Babylon kontrollerte lite av de omgivende landområdene før det ble en hovedstad i [[Hammurabi]]s rike et århundre senere (styrte 1792–1750 f.Kr.). Hammurabi er kjent for sitt storslagne lovarbeid for Babylonia, og ''[[Hammurabis lover]]'' fikk en varing innflytelse på den juridiske forståelse. Byen Babylon fortsatte å være hovedstaden for regionen som ble kjent som Babylonia. Hammurabis rike ble raskt oppløst etter hans død, skjønt det amorittiske dynastiet forble ved makten fram til 1595 f.Kr.<ref>Se [[Kronologi for oldtidens nære Orient]] for diskusjon om datering av hendelsene i 2. millennium, inkludert herjingen av Babylon.</ref> da det ble veltet av hettittene som invaderte fra Anatolia.

Som følge av hettittenes herjing av Babylon invaderte [[Kassitter|kassittene]], angrep og overtok byen, opprettet et styrende dynasti som varte i 435 år fram til 1160 f.Kr. Byen fikk nytt navn og ble hetende ''Karanduniasj'' i denne perioden. Kassittene hadde sin opprinnelse i [[Zagrosfjellene]] i dagens [[Iran]], nordøst for Mesopotamia. Imidlertid ble kassittiske Babylon selv underlagt av Elam og Assyria, begge nasjonene blandet seg ofte inn eller kontrollerte Babylon direkte i den kassittiske perioden. Den assyriske kong [[Tukulti-Ninurta I]] tok tronen i Babylon i 1235 f.Kr. og ble den første innfødte mesopotamer som styrte der.

Det har blitt beregnet at Babylon var den største byen i verden fra rundt 1770 til 1670 f.Kr., og på nytt mellom ca. 612 og 320 f.Kr. Den var kanskje den første byen som oppnådde en befolkningsstørrelse på over 200 000 beboere.<ref>Chandler, Tertius (1987): ''Four Thousand Years of Urban Growth: An Historical Census'', St. David's University Press. ISBN 0-88946-207-0. Se kapittel [https://web.archive.org/web/20080211233018/http://www.etext.org/Politics/World.Systems/datasets/citypop/civilizations/citypops_2000BC-1988AD «Historical urban community sizes»] (via ''web.archive.org'').</ref>

=== Den assyriske periode ===
[[Fil:Sennacherib.jpg|miniatyr|Sankerib av Assyria i løpet av hans [[slaget ved Halule|babylonske krig]], relieff fra hans palass i byen Nineve.]]
Gjennom hele tiden til [[det nyassyriske rike]] i tiden 911 til 608 f.Kr., var Babylonia under assyriske overherreherredømme eller under direkte assyrisk kontroll. I løpet av styret til [[Sankerib]] av Assyria var Babylonia i tilstand av stadige opprør som ble ledet av [[Mushezib-Marduk]], og undertrykt kun ved den fullstendige ødeleggelsen av byen Babylon. I 689 f.Kr. ble dens murer, templer og palasser rasert, og mur- og steinbitene ble kastet i Arakhtu, havet som den gang grenset til Babylon i sør. Denne hendelsen sjokkerte den religiøse samvittigheten til folket i Mesopotamia; det påfølgende mordet på Sankerib av to av hans egne sønner ble gjort for sone for ugjerningen, og hans etterfølger [[Asarhaddon]] gikk hastig i gang med å gjenoppbygge byen slik at han kunne motta sin krone på nettopp dette betydningsfulle stedet. Han gjorde også byen til sin bolig for deler av året. Ved hans død var Babylonia etterlatt til å bli styrt av hans eldste sønn, den assyriske prins [[Shamash-shum-ukin]], som kom til å utløse en borgerkrig i 652 f.Kr. mot sin egen bror og herre [[Asurbanipal]] som hersket i Nineve.

Atter ble Babylon beleiret av assyrerne og sultet til byens befolkning overga seg. Asurbanipal fikk byen renset og feiret en forsoning, men våget ikke å «ta hendene av» [[Bel (mytologi)|Bel]]. Etter at Asurbanipal var død, begynte det assyriske riket å smuldre opp grunnet de langvarige borgerkrigene. Til sist grep Babylon, som mange andre deler i [[Midtøsten]], anledningen til å gjøre seg selvstendig fra assyrisk styre. I den påfølgende veltingen av det assyriske rike så babylonerne enda et eksempel på guddommelig hevn.<ref>Houtum-Schindler, Albert (1911): «Babylon» i: ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg.</ref>

=== Det nybabylonske kaldeiske rike ===
* ''Se hovedartikkel, [[Det nybabylonske rike]]''

[[Fil:Babylon relief.jpg|miniatyr|Detalj fra [[Istarporten]]]] 
Under Nabopolassar kastet Babylon av seg det assyriske styret i 612 f.Kr. og ble hovedstaden i det nybabylonske rike (tidvis og muligens feilaktig kalt for det [[Kaldea|kaldeiske]]) rike.<ref>Bradford, Alfred S. (2001): ''With Arrow, Sword, and Spear: A History of Warfare in the Ancient World'', Greenwood Publishing Group. ISBN 0-275-95259-2. s. 47–48.</ref><ref>Curtis, Adrian; Herbert Gordon May (2007): ''Oxford Bible Atlas'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-100158-1. s. 122</ref><ref>Soden, Wilfred von; Schley, Donald G. (1996): [http://books.google.co.uk/books?id=XE-AnPOmma4C&pg=PA59&dq=Babylon+%22chaldean+empire%22&num=100#v=onepage&q=Babylon%20%22chaldean%20empire%22&f=false ''The Ancient Orient: An Introduction to the Study of the Ancient Near East''], William B. Eerdmanns ISBN 978-0-8028-0142-5. s. 60</ref>

Med gjenvinningen av babylonsk uavhengighet kom en ny periode med arkitektonisk aktivitet, og hans sønn [[Nebukadnesar II]] (604–561 f.Kr.) gjorde Babylon til en av underverkene i oldtidens verden.<ref>Saggs, H.W.F. (2000): ''Babylonians'', University of California Press. ISBN 0-520-20222-8. s. 165</ref> Nebukadnesar beordret en fullstendig rekonstruksjon, inkludert ombygging av [[ziggurat]]en [[Etemenanki]] og konstruksjonen av [[Istarporten]] – den mest spektakulære av de åtte portene som omgav Babylon. En rekonstruksjon av Istarporten finnes i Det forasiatiske museet i [[Pergamonmuseet]] i [[Berlin]]. Alt som ble gjenfunnet av den opprinnelige Istarporten var dens fundament og spredte mursteiner og glasur.

Nebukadnesar har også fått æren for å ha konstruert [[Babylons hengende hager]], som er et av oldtidens [[Verdens syv underverker|sju underverker]], et firkantet [[hage]]anlegg båret av søyler. Det er fortalt at han lot det bygge for sin hustru Amyitis som led av hjemlengsel til fjellandet hun var fra. Om hageanlegget, slik det ble beskrevet av oldtidens forfattere, faktisk har eksistert, er et omdiskutert emne. Selv om utgravninger av den tyske arkeologen [[Robert Koldewey]] er antatt å ha avslørt dets fundamenter, er mange historikere uenige om hvor det var lokalisert, og en del er av den oppfatning at det kan ha blitt forvekslet med park- og hageanleggene i den assyriske hovedstaden [[Nineve]].

Det kaldeiske styret varte ikke lenge, og det er ikke klart om [[Neriglissar]] og dennes sønn [[Labashi-Marduk]] var kaldeere eller innfødte babylonere, og den siste herskeren [[Nabonidus|Nabu-na'id]] og hans sønn og medregent [[Belsassar]] var uansett assyrere fra Harran (i grenseområdet mellom dagens [[Syria]] og [[Tyrkia]]).

=== Persia erobrer Babylon ===
[[Fil:I am Cyrus, Achaemenid King - Pasargadae.JPG|miniatyr|«Jeg er Kyros konge, en akamenideer», på [[gammelpersisk]]e, [[elamittisk]]e og [[arameisk]]e språk, innskåret på en søyle i [[Pasargadae]].]]
I september [[539 f.Kr.]] falt det nybabylonske riket og dets hersker [[Nabonidus|Nabû-na'id]]. På denne tiden var Babylonia den siste stormakten i vestlige [[Asia]] som ikke var under persisk kontroll. I løpet av den persisk invasjonen av Mesopotamia møttes de to maktene, den babylonske herskeren [[Nabonidus|Nabû-na'id]], og [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]] (dagens [[Iran]]), i et uovertruffent militært sammenstøt kjent som [[slaget ved Opis]]. Slaget endte i et avgjørende nederlag for babylonerne, og noen få dager senere overga byen [[Sippar]] seg til perserne. 

De berømte murene i Babylon var ugjennomtrengelige og den eneste veien inn i byen var gjennom en av dens mange porter, eller gjennom elven Eufrat som gikk under dens tykke murer. Metallporter forhindret inntrengere under vann selv om man kunne holde pusten lenge nok til å komme fram dit. Kyros (eller en av hans generaler) kom med en plan for å utnytte Eufrat, beordret store leirer med soldater ved hvert punkt og instruerte dem til å vente på signal. De ventet på kvelden for en stor nasjonal fest blant babylonerne, referert til som Belsassars fest i ''[[Daniels bok]]'',<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=yboVuICisHm678kjoru+/8Qo23MQ8sArjCojCyUa2Xe4YdnarrxufKw1dcx13fUu#.UF8PUGxv9kk ''Daniels bok'' 5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og Kyros avledet Eurfrat lenger oppe, noe som fikk elvens til å synke eller tørke inn, og dermed kunne soldatene marsjere inn under murene. Den persiske hæren erobret byen mens beboerne var opptatt av nasjonalfesten. Denne redegjørelsen er fortalt av [[Herodot]], <ref>Herodot, Bok 1, seksjon 191</ref> og er også nevnt i avsnitt i [[den hebraiske Bibelen]], om enn i mer litterære vendinger.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTYoaDuOFx0pxB9HzdjASOSbgzVgIIeJ7QtjuYeKfDQP#.UF8QbWxv9kk ''Jesajaboken'' 44:27-28] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTYoaDuOFx0pxB9HzdjASOSbgzVgIIeJ7QtjuYeKfDQP#.UF8QbWxv9kk |date=20210214035059 }} og Jeremia [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iXDU/ranoU1Qyq/RJTiM73MR3Yp34PdJtY#.UF8Q4Wxv9kk 50] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iXDU%2FranoU1Qyq%2FRJTiM73MR3Yp34PdJtY#.UF8Q4Wxv9kk |date=20210214035114 }}–[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCm2Hq/RDeZfxZZUA1f5daZZKtvhqzBlPe/ru768kOJrQ#.UF8Q-Gxv9kk 51]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Kyros utstedte senere et påbud som tillot tilfangetatte og forviste folk, blant dem [[jødene]], å vende tilbake til deres egne land (slik som det er forklart i ''[[Andre Krønikebok]]'' <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPt2fbdlbCfOGOl8dQFV8b9sesjhM4tzkc9#.UF8RkWxv9kk Andre Krønikebok 36] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPt2fbdlbCfOGOl8dQFV8b9sesjhM4tzkc9#.UF8RkWxv9kk |date=20210214035057 }}</ref>), og tillate at deres tempel ble gjenoppbygd i [[Jerusalem]].

Under Kyros og den påfølgende persiske konge [[Dareios I av Persia|Dareios den store]], ble Babylon hovedstaden for 9. [[Satrap|satrapi]] (Babylonia i sør og Athura (arameisk for Assyria) i nord), foruten også at byen ble sentrum for lærdom og [[vitenskap]]elig framgang. I [[Akamenide-dynastiet]] i Perserriket ble de gamle babylonske virksomhetene innenfor [[astronomi]] og [[matematikk]] revitalisert og blomstret, og babylonske lærde utarbeidet detaljerte kart over [[stjernebilde]]ne. Byen ble den administrative hovedstaden i det persiske riket, det mest framtredende makten i den da kjente verden, og Babylon spilte en vital del i historien i denne regionen i over to århundrer. Mange betydningsfulle arkeologiske oppdagelser, ikke minst [[Kyrossylinderen]], er blitt gjort som kan gi bedre forståelse av tiden.<ref>[http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press/statements/cyrus_cylinder.aspx Cyrus Cylinder] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press/statements/cyrus_cylinder.aspx |date=20111201041948 }}, The British Museum.</ref><ref> [http://www.wsu.edu:8080/~dee/MESO/PERSIANS.HTM «Mesopotamia: The Persians»]. Wsu.edu:8080. 6. juni 1999</ref>

De tidlige persiske kongene hadde forsøkt å opprettholde de religiøse seremoniene til guden [[Marduk]], men fra og med styret til [[Dareios III av Persia]] (ca. 380 – 330 f.Kr.), hadde hard skattelegging og slitasjen fra de tallrike krigene ført til at Babylons hovedhelligdommer og kanaler hadde forfalt og blitt forringet, og tilsvarende oppløsning i regionen rundt. Det var mange forsøk på opprør som eksempler på misnøye, og i 522 f.Kr. ([[Nebukadnesar III]]), 521 f.Kr. ([[Nebukadnesar IV]]) og i 482 f.Kr. (Bel-shimani og Shamash-eriba) erklærte innfødte babylonske konger kortvarig uavhengighet, men disse opprørene ble relativt raskt slått ned og undertrykt, og landet og byen Babylon forble solid under persisk styre i to århundrer inntil [[Antikkens Hellas|greske]] [[Aleksander den store]] ankom i [[331 f.Kr.]]

=== Den hellenistiske periode ===
[[Fil:Batalla de Gaugamela (M.A.N. Inv.1980-60-1) 02.jpg|miniatyr|Dareios III flykter fra [[slaget ved Gaugamela]], elfenbeinrelieff fra 1700-tallet.]]
Ved 331 f.Kr. ble [[Dareios III av Persia|Dareios III]] beseiret av styrkene til oldtidens makedonske hersker [[Aleksander den store]] i [[slaget ved Gaugamela]] og i oktober falt Babylon for den unge greske herskeren. En innfødt redegjørelse om denne invasjonen nedtegnet en bestemmelse fra Aleksander om at grekerne ikke skulle gå inn i hjemmene til innbyggerne.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref>

Under Aleksander fikk Babylon igjen en blomstringsperiode som et senter for lærdom og handel, men ved Aleksanders død i [[323 f.Kr.]] i palasset til Nebukadnesar, ble hans veldige rike delt mellom hans generaler, og i tiårene med kriger som snart begynte, havnet Babylon igjen i mellom de stridende partene.

Det varige uroen førte til at byen Babylon ble bortimot tømt. En tavle som er datert 275 f.Kr. hevder at innbyggerne i Babylon ble fraktet lengre nord til [[Seleukia]] ved [[Tigris]], og hvor et palass ble bygd, foruten også et tempel som ble gitt det gamle navnet [[Esagila]]. Med denne deportasjonen kom Babylons historie praktisk talt til sin slutt, skjønt mer enn et århundre senere, ble det fortsatt drevet religiøse ofringer i den gamle helligdommen.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Babylon «Babylon»]. ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.</ref> Ved 141 f.Kr., da [[Partia|det partiske rike]] hadde overtatt herredømmet over regionen, var Babylon etterlatt total avbefolket og dunkel mørke. 

=== Den persiske periode ===
Under Partia og senere under det persiske [[Sasanide-dynastiet]], forble Babylon (som Assyria) en provins under Persia i ni århundrer, fram til 650 e.Kr. Det fortsatte å sin egen kultur og folk som snakket varianter av [[arameisk]] og som fortsatte å referere til deres hjemland som Babylonia. En del eksempler på deres kulturelle produkter og innflytelse er hevdet påvist i [[Talmud|babylonske Talmud]] (''Talmud Bavli''), den [[Gnostisisme|gnostisk]] [[Mandeanisme|mandeanske]] religion, [[Kaldeisk ritus|østrituelle kristendom]], og [[Manikeisme|de religiøse forestillingene]] til profeten [[Mani (religionsleder)|Mani]]. [[Kristendom]]men kom tidlig til Mesopotamia på [[100-tallet|100-]] og [[200-tallet]] e.Kr. og Babylon ble bispesete for [[Den assyriske kirke av Østen|kirken i Øst]] fram til godt etter den arabiske og islamske erobringen.

=== Den arabiske erobringen ===
På midten av [[600-tallet]] e.Kr. ble Mesopotamia invadert og bosatt av [[arabere]] som brakte med seg [[islam]]. En periode frivillig og tvungen islamisering fulgte. Babylon ble oppløst som en provins, og [[arameisk]] som språk ble fortrengt for [[arabisk]] og den østlige kristne kirke ble marginalisert til fordel for islam. Mandeanisme og østlig kristendom er dog ikke utryddet, men eksisterer fortsatt, skjønt mer blant assyrerne i nordlige Irak. En form for babylonsk/mesopotamisk/assyrisk identitet er fortsatt forfektet til en viss grad blant de etnisk innfødte mesopotamiske og østlig arameisktalende medlemmene av [[den kaldeisk-katolske kirke]] og [[Østens kirke|den østlige assyriske kirke]].