Redigerer Baalbek (avsnitt)

==Tempelruiner==
[[File:Baalbek_-_temple_of_Jupiter.jpg|thumb|Jupitertempelets søyler]]
Baalbek er kjent for sine enorme [[Romerriket|romerske]] tempelruiner hvor områdets minste byggeområde er større enn hele [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i [[Athen]]. Blant de fremste bygningene som fortsatt er bevarte kan nevnes

* '''Propyléene''', den mektige byporten
* '''Jupitertemplet'''
Romernes høyeste guddom, som også skulle komme til å bli syriernes, etter byen kalt ''Jupiter Heliopolitanus'' fikk her et veldig tempel. Tempelplassen er 300 meter lang. En med høy fritrapputstyrt bred portalbygning, flankert på syrisk vis med to tårn, fører inn til en sekskantet forgård, omgitt av rikt dekorerte haller. Derfra leder trappetrinn til en større gård, altergården, også denne etter orientalske forbilder med omvekslende firkantede og halvrunde haller på alle fire sider, samt to elegante vanncisterner på hver side for alterplassen i midten. En høy trapp fører til slutt opp til templet som var en ''dekastylos'' med 10 søylerader på respektive smalsider. Av disse står fortsatt seks kolonner, omkring 20 meter høye.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1929 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 2 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Baltiska förlaget AB |sid=1013-14}}</ref>

Dette bygg inneholder noen av verdens største bearbeidede steiner, hvorav den største er cirka 21 m lang, 4 m høy og 5 m bred med en antatt vekt på cirka 1.500 tonn.
* '''Bacchustemplet'''
Tempelet står på en lavere terrasse og forhallen er prydet med relieffer. Den omgivende kolonnehallen har til stor del bevart det utsirede steintaket.

*  '''Venustempelet'''
Venustempelet har en rund grunnplan med fritrapp og inngangshall. Den ytre forhallen dekoreres av utbygde forkroppede kolonnestillinger samt mellom dem nisjer for statuer og blomstergrupper.

Vest for byen finnes rester av den romerske vannledningen og et rundt brønnhus.

I Baalbek finnes også betydelige rester av en moské, ''Den store moské'', til store deler bygd av materialet fra en [[Østromerriket|bysantinsk]] kirke.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1929 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 2 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Baltiska förlaget AB |sid=1014-15}}</ref>