Redigerer Bündnis 90/Die Grünen (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Joschka Fischer 2005.jpg|thumb|[[Joschka Fischer]] fra De grønne var utenriksminister og visekansler i Tyskland i ''den rødgrønne regjeringen'' fra 1998 til 2005]]
[[File:Europe Ecologie closing rally regional elections 2010-03-10 n14.jpg|thumb|[[Daniel Cohn-Bendit]] var gruppeleder for [[De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse]] i [[Europaparlamentet]] 2002–2014]]Partiet har to historiske røtter, en fra Vest-Tyskland og en annen fra DDR. I Vest-Tyskland slo miljøbevegelsen i 1970-årene seg sammen i partier, og disse hadde en viss suksess i kommunal- og delstatsvalg. Ved valget i Bremen i oktober 1979, lyktes det Bremens Grønne liste å komme inn i delstatsparlamentet. I 1980 slo de grønne delstatspartiene seg sammen med kvinnegrupper og andre alternative bevegelser seg sammen til det føderale partiet ''Die Grünen''.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-krisenmanagement/bundesrepublik-im-umbruch/die-gruenen.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Die Grünen|besøksdato=2021-05-11|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

Politikken hadde som hovedvekt en økologisk, sosial og med vekt på demokrati på grunnplanet og ikke-vold. Sentralt i sto pesklanrsoner fra fredsbevegelsen som [[Petra Kelly]], og miljøbevisste konservative som senere partileder [[Wilhelm Knabe]].<ref name=":2" />

I 1980-årene var Die Grünen i Vest-Tyskland preget av fraksjonskamper mellom den heller sosialliberalt orienterte og pragmatiske, sentrumsnære fløyen (såkalte ''Realos'', dvs. «realister») og den mer økososialistisk orienterte venstrefløyen (såkalte ''Fundis'', dvs. «fundamentalister») i partiet, som endte med at sentrumsfløyen gikk av med seieren og at mange medlemmer av venstrefløyen gikk ut av partiet i 1990–91.<ref name=":0" />

I DDR oppsto i 1990 [[Bündnis 90]], som en samarbeidsliste for ulike demokratiske borgerbevegelser i landet.  

Partiet ''Bündnis 90/Die Grünen'' ble etablert i 14. mai 1993 da de to partiene slo seg sammen. 

=== Forbundsdagen og delstatsparlamenter ===
Die Grünen ble første gang innvalgt i [[Forbundsdagen]] i 1983, med 5,6 % av stemmene og 28 representanter. I 1985 deltok partiet første gang i regjering, i delstaten [[Hessen]] i koalisjon med [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]]. Joschka Fischer ble miljøvernminister. Partiet deltok fra 1998 til høsten 2005 i forbundsregjeringen sammen med SPD. Joschka Fischer var visekansler og utenriksminister. Ved valget 28. september 2009 fikk partiet sin høyeste oppslutning noensinne med 10,7%. Tysklands tidligere president [[Joachim Gauck]] startet sin politiske karriere som politiker for forløperen Bündnis 90, og ble første gang nominert som presidentkandidat av Bündnis 90/Die Grünen og SPD i 2010.

Partiet har deltatt i en lang rekke delstatsregjeringer siden 1985, som koalisjonspartner for både SPD, [[Christlich Demokratische Union|CDU]] og det liberale partiet, [[Freie Demokratische Partei]] (FDP). For tiden deltar partiet i seks av delstatsregjeringene i Tyskland. [[Winfried Kretschmann]] ble i 2011 som den første fra partiet [[ministerpresident|regjeringssjef]] i en tysk delstat, [[Baden-Württemberg]]. Partiet står tradisjonelt sterkest i den vestlige delen av Tyskland samt i Berlin.

{| class="wikitable"
! colspan="3"| Regjeringsdeltagelse for Die Grünen, Bündnis 90 og Bündnis 90/Die Grünen
|-
! Varighet || Delstat || Koalisjonspartner(e)
|-
| 1985–1987|| [[Hessen]]|| [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] ([[Regjeringen Börner III]])
|-
| 1989–1990|| [[Berlin]]|| [[Alternative Liste für Demokratie und Umweltschutz|AL]] med SPD ([[Regjeringen Momper]])
|-
| 1990–1994|| [[Niedersachsen]]|| SPD ([[Regjeringen Schröder I (Niedersachsen)|Regjeringen Schröder I]])
|-
| 1990–1994|| [[Brandenburg]]|| [[Bündnis 90|B’90]] med SPD og [[Freie Demokratische Partei|FDP]] ([[Regjeringen Stolpe I]])
|-
| 1991–1999|| Hessen|| SPD ([[Regjeringen Eichel I]] og [[Regjeringen Eichel II|II]])
|-
| 1991–1995|| [[Bremen]]|| SPD og FDP ([[Regjeringen Wedemeier III]])
|-
| 1994–1998|| [[Sachsen-Anhalt]]|| SPD ([[Regjeringen Höppner I]])
|-
| 1995–2005|| [[Nordrhein-Westfalen]]|| SPD ([[Regjeringen Rau V]], [[Regjeringen Clement I]] og [[Regjeringen Clement II|II]], [[Regjeringen Steinbrück]])
|-
| 1996–2005|| [[Schleswig-Holstein]]|| SPD ([[Regjeringen Simonis II]] og [[Regjeringen Simonis III|III]])
|-
| 1997–2001|| [[Hamburg]]|| SPD ([[Regjeringen Runde]])
|-
| 2001–2002|| Berlin|| SPD ([[Regjeringen Wowereit I]])
|-
| siden 2007|| Bremen|| SPD ([[Regjeringen Böhrnsen II]] og [[Regjeringen Böhrnsen III|III]], Regjeringen Sieling)
|-
| 2008–2010|| Hamburg|| [[Christlich Demokratische Union|CDU]] ([[Regjeringen von Beust III]] og [[Regjeringen Ahlhaus]])
|-
| 2009–2012|| [[Saarland]]|| CDU og FDP ([[Regjeringen Müller III (Saarland)|Regjeringen Müller III]] og [[Regjeringen Kramp-Karrenbauer I]])
|-
| 2010–2017|| Nordrhein-Westfalen|| SPD ([[Regjeringen Kraft I]] (mindretallsregjering) og [[Regjeringen Kraft II|II]])
|-
| 2011–2016||[[Baden-Württemberg]]|| SPD ([[Regjeringen Kretschmann I|Kretschmann I]] og [[Regjeringen Kretschmann II|II]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/baden-wuerttemberg-winfried-kretschmann-zum-ministerpraesidenten-gewaehlt-a-1091978.html|tittel=Baden-Württemberg: Landtag wählt Kretschmann erneut zum Ministerpräsidenten|besøksdato=2016-05-13|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref>
|-
| 2011–2016||[[Rheinland-Pfalz]]|| SPD ([[Regjeringen Beck V]] og [[Regjeringen Dreyer I|Regjeringen Dreyer]] I)
|-
| 2012–2017|| Schleswig-Holstein|| SPD og [[Südschleswigscher Wählerverband|SSW]] ([[Regjeringen Albig]])
|-
| 2013–2018|| Niedersachsen|| SPD ([[Regjeringen Weil]])
|-
| siden 2014|| Hessen|| CDU ([[Regjeringen Bouffier II]] og III)
|-
|siden 2014
|Thüringen
|Linke og SPD (Regjeringen Ramelow)
|-
|siden 2015
|Hamburg
|SPD (Regjeringen Scholz II, Regjeringen Tschentscher)
|-
|siden 2016
|Baden-Württemberg
|CDU (Regjeringen Kretschmann II)
|-
|siden 2016
|Sachsen-Anhalt
|CDU og SPD (Regjeringen Haseloff II)
|-
|siden 2016
|Rheinland-Pfalz
|SPD og FDP (Regjeringen Dreyer II)
|-
|siden 2016
|Berlin
|SPD og Linke (Regjeringen Müller II)
|-
|siden 2017
|Schleswig-Holstein
|CDU og FDP (Regjeringen Günther)
|-
|siden 2019
|Bremen
|SPD og Die Linke (Rergjeringen Bovenschulte)
|-
|siden 2019
|Brandenburg
|SPD og CDU (Regjeringen Woidke III)
|-
|siden 2019
|Sachsen
|CDU og SPD (Regjerinen Kretschmer II)
|-
|siden 2020
|Thüringen
|Die Linke og SPD (Regjerinen Ramelow II)
|}