Redigerer Bøler (avsnitt)

== Utbygging etter andre verdenskrig ==
[[Fil:Bøler skole.JPG|thumb|[[Bøler skole]] fra 1957.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Utbyggingen av Bøler tok til etter [[andre verdenskrig]], hovedsakelig fra midten av 1950- til begynnelsen av 1960-tallet. Utbyggingen startet opp i [[1954]]. I 1956 ble de karakteristiske tre høyblokkene i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] reist etter tegninger av arkitektene [[Preben Krag]] og [[Jens Selmer]]. De to vant [[Sundts premie]] for arkitektur for prosjektet i 1956-57.

I 1957 stod [[Bøler skole]] ferdig. Med babyboomen rundt innflytting av nyetablerte familier startet 300 førsteklassinger på skolen i 1962, fordelt på 10 klasser. Bøler skole var nå en av landets største, men fra høsten [[1963]] sto [[Nøklevann skole]] klar til å motta de første elevkullene. Flere klasser ble da overflyttet fra Bøler skole, blant annet fire av de 10 klassene som hadde startet på Bøler høsten 1962.
[[Fil:Bøler senter.jpg|thumb|Bøler senter.{{Byline|Kjetil Ree}}]]

Første del av drabantbyens forretningssenter ble tatt i bruk i 1961, med et mindre tilbygg mot øst i 1965. Begge deler ble bygget etter tegninger av arkitekt [[Thomas Tostrup]]. Bøler filial av [[Deichmanske bibliotek]] og Bøler samfunnshus kunne i 1972 flytte inn i nye bygninger i syd for Bøler senter. De nye bygningene ble reist etter tegninger av arkitekt [[Sverre Fehn]]. Bøler senter ble fullstendig rehabilitert og bygget ut i 2004.
[[Fil:Bøler kirke - 2014-04-13 at 19-09-24 (1).jpg|thumb|[[Bøler kirke]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]

Nye Bøler kirke ble vigslet 28. august 2011. Kirken som er tegnet av Hansen&Bjørndal Arkiteter har blitt et nytt landemerke på Bøler. [[Gamle Bøler kirke]] sto først på landbruksutstillingen på [[Ekeberg]] i Oslo i 1959. Den var konstruert som en monterbar arbeidkirke i tre, tegnet av arkitektene [[Hille Melbye Arkitekter|Harald Hille]] og [[Odd Kjeld Østby]]. Etter at utstillingen stengte ble kirken flyttet til Bøler som en midlertidig løsning, men ble stående frem til 2009.  

Bøler kom for en dag i verdens søkelys da [[Nikita Khrusjtsjov]] under norgesbesøket i 1964 stakk av fra det offisielle programmet og foretok et spontanbesøk i bydelen. Forfulgt av ulende sirener gikk ferden i Rolls-Royce fra Østensjøveien og Eterveien, opp Bølerlia og ned Utmarkveien, for deretter å returnere tilbake til Oslo sentrum.

Bøler er ofte omtalt i forfatterskapet til [[Tove Nilsen]], som vokste opp i en av de tre høyblokkene i Bølerlia på 1960-tallet.

På Bøler ligger også kunstnerkolonien [[Trolltun Borettslag]], et borettslag for billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer.

[[Fil:Bøler stasjon - 2014-04-13 at 19-14-14.jpg|thumb|[[Bøler T-bane]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]
På slutten av 1990-tallet fikk Bøler lite hyggelig oppmerksomhet i media på grunn av fremveksten av et miljø med [[nasjonalisme|nasjonalister]], med gruppen [[Boot Boys]] som sentral aktør. Dette miljøet er borte.

På Bøler ligger verdens eldste produsent av [[Eter (kjemi)|eter]], [[Den Norske Eterfabrikk]].

Skulpturen [[Don Quijote]] er plassert nær Bøler T-banestasjon. Den er utferdiget i stål og akryl og laget av billedhugger [[Fritz Røed]]. Rytteren i kamp med vindmøller etter [[Miguel de Cervantes Saavedra]]s romanfigur har blitt Bølers emblem.

[[tagging|Taggen]] [[Sædfuck]] ble laget av Paul Vidar Sævarang og Ole Kristian Stavnsborg sensommeren eller høsten [[1986]].