Redigerer Bøk (avsnitt)

== Økologi ==
[[Fil:Brio puujunarata.jpg|miniatyr|Skinnene til [[BRIO|Brio]] leketog er lagt av bøkeved.]]
I områder der bøk trives er den en konkurransesterk art som holder andre treslag, inkludert eik, unna. Dette skyldes at bøk er høy, kaster kraftig skygge og har et tett, men grunt rotsystem. Hvis klimaet passer, er den ikke kresen på jordsmonnet, men den unngår tung og vannmettet jord. De høyeste trærne vokser på dyp [[brunjord]], og i disse skogene finnes også [[platanlønn]], [[spisslønn]] og [[ask]] i lysningene. I skogbunnen vokser skyggetålende planter som [[myske]], [[lundhengeaks]], [[myskegras]], [[hvitveis]], [[gulltvetann]], [[hårfrytle]], [[ramsløk]], [[geittelg]] og [[ormetelg]].<ref name="vvn">{{Kilde bok
| forfatter=D. Piggot
| redaktør=G. Halliday og A. Malloch; oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding
| utgivelsesår=1982
| artikkel=Løvskogen og blomstene der
| tittel=Ville vekster i Norge og våre naboland
| forlag=Schibsted
| side=25–28
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091238004
| isbn=82-516-0908-9}}</ref>

I bøkeskog på surere jord vokser [[gjøkesyre]], [[skogsvingel]], [[hvitfrytle]] og i Vest-Europa [[klokkeblåstjerne]], og på de aller sureste stedene dannes det [[podsoljord]] med [[blåbær]] og [[smyle]] i undervegetasjonen. På grunn kalkjord i Mellom-Europa blir trærne bare 22–25&nbsp;m høye og er ofte krokete. I slike skoger vokser også [[sølvasal]] og [[barlind]]. Bunnvegetasjonen er svært sparsom, og [[stor skogfrue]], [[sanikel]] og [[blåstarr]] er blant de få artene som klarer seg.<ref name="vvn" />