Redigerer Bærekraftig utvikling (avsnitt)

== Globale utfordringer ==
Verdens befolkning har økt dramatisk det siste århundret, fra under to milliarder rundt 1920 til over åtte milliarder i dag<ref>United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division. (2019). ''World Population Prospects 2019: Highlights''. New York: United Nations.</ref>. Denne befolkningsveksten forsterker eksisterende pressfaktorer, siden flere mennesker samlet sett bruker mer energi, mat og andre ressurser.

Et annet sentralt problem er at industrilandene står for et svært høyt forbruk. For eksempel kan energiforbruket til én person i et rikt land tilsvare energien som omtrent 40 mennesker i et fattig land ville ha klart seg med.<ref>World Wide Fund for Nature (WWF). (2020). ''Living Planet Report 2020''. Gland: WWF. [https://livingplanet.panda.org/en-us/]</ref> Denne forskjellen illustrerer at enkelte samfunn har et uforholdsmessig stort [[økologisk fotavtrykk]] – en betegnelse på hvor mye biologisk produktivt land- og vannareal en befolkning trenger for å dekke sitt forbruk og absorbere avfallet<ref>Wackernagel, M. & Rees, W. (1996). ''Our Ecological Footprint: Reducing Human Impact on the Earth''. New Society Publishers.</ref>.

De siste tiårene har vært preget av en kraftig økning i industriell produksjon. Dette har ført til økt forurensning og fare for en tiltakende [[global oppvarming]]. CO<sub>2</sub> oppstår blant annet ved forbrenning av olje, kull og gass, samt ved brenning av regnskog. Forbrenning fører til en økt drivhuseffekt, noe som gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger<ref>Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). (2021). ''AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis''. Cambridge University Press. [https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/]</ref>. Dette kan forårsake klimaendringer og endringer i vind- og havstrømmer, med store konsekvenser for miljøet og kommende generasjoner.

En annen utfordring er spredning av miljøgifter (for eksempel tungmetaller og persistente organiske forurensninger) som bioakkumuleres og [[biomagnifisering|biomagnifiseres]] gjennom næringskjedene. Dette gjør at konsentrasjonen av giftstoffer blir høyere jo lenger opp i næringskjeden man kommer, noe som kan være helseskadelig for både dyreliv og mennesker.

I mange deler av verden fører fattigdom i kombinasjon med befolkningsvekst til økt press på [[naturressurs]]er. Når det drives rovdrift på jord, skog og andre ressurser, blir det vanskelig å skaffe nok mat, vann og inntekt. Flere flytter inn til byene, hvor de ofte ender opp i [[slumstrøk]] med usikre boforhold. Befolkningsveksten for land i nord er om lag 0,5 %, mens den i sør er rundt 2 %. Barn er en viktig ressurs i fattige land, blant annet for å sikre alderdommen. Å få mange barn øker sjansene for å bli tatt vare på når man blir gammel, men bidrar samtidig til å opprettholde en stadig økende befolkning, som ytterligere presser naturressursene – og hemmer en bærekraftig utvikling.

Andre miljøressurser inngår i lands [[nasjonalformue]], for eksempel luftas evne til å ta opp partikler og annen forurensning. Utslipp av CO<sub>2</sub>, KFK eller sotpartikler reduserer denne kapasiteten og tærer på jordas felles ressurser. Blant de ikke-fornybare ressursene er det størst press på olje, mens ressurser som fiskebestander kan være fornybare dersom de forvaltes bærekraftig. Et annet område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling, er artsmangfoldet i naturen ([[biologisk mangfold]]). Hvert år forsvinner flere tusen arter, ofte på grunn av nedhogging eller sviing av regnskog<ref>Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). (2019). ''Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services''. [https://ipbes.net/global-assessment]</ref>.