Redigerer Bärbel Bohley (avsnitt)

== Borgerrettighetsaktivist i DDR ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-1104-006, Berlin, Bärbel Bohley spricht auf Alexanderplatz.jpg|miniatyr|Den 4. november 1990 talte Bohley i Berlin, til minne om det store møtet nøyaktig ett år tidligere. {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-1990-1104-006 / Lehmann, Thomas / CC-BY-SA 3.0}}]]
Bohley var [[pasifist]], og grunnla i 1982, sammen med borgerrettighetsforkjemperne Katja Havemann, Ulrike Poppe og Irina Kukutz, den uavhengige gruppen ''Frauen für den Frieden'' (kvinner for fred)''.'' Samtidig satt hun i ledelsen for billedkunstnerforbundet i Berlin. I 1983 ble hun ekskludert fra forbundet som følge av sitt engasjement i fredsarbeidet.<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://baerbelbohley.de/inmemoriam/zeittafel-1945-2010/|tittel=Zeittafel 1945 – 2010 – Bärbel Bohley|besøksdato=2021-05-13|språk=de-DE|arkiv-dato=2021-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210513063743/https://baerbelbohley.de/inmemoriam/zeittafel-1945-2010/|url-status=yes}}</ref><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.havemann-gesellschaft.de/|tittel=Archiv der DDR-Opposition|besøksdato=2021-05-18|fornavn=Havemann Gesellschaft|etternavn=Berlin|språk=de|verk=www.havemann-gesellschaft.de}}</ref>

Ved årsskiftet 1983/1984 ble hun sammen med Poppe varetektsfengslet i seks uker, mistenkt for «landsforrædersk nyhetsformidling». [[Stasi]] anklaget henne for å ha hatt kontakt med britiske meningsfeller og det vesttyske partiet [[De grønne (Tyskland)|De grønne]]. Hun hadde 1. november 1983 hatt besøk av [[Petra Kelly]] i sitt hjem. Bohley fikk etter å ha kommet ut av varetektsfengselet, utreiseforbud, oppdrags- og utstillingsforbud.<ref name=":0" />

Fra midten av 1980-årene engasjerte Bohley seg sterkt for grunnleggende [[menneskerettigheter]] som meningsfrihet og forsamlingsfrihet. Hun deltok i grunnleggelsen av [[Initiative Frieden und Menschenrechte]] (Initiativ for fred og menneskerettigheter) sammen med Peter Grimm, Lotte Templin, Wolfgang Templin, Ralf Hirsch, Gerd Poppe, Ulrike Poppe, Werner Fischer og Reinhard Weißhuhn. Gruppens grunnleggende krav var en demokratisering av DDR og en gjenoppretting av rettssikkerheten.<ref name=":6" />

Da DDRs generalsekretær [[Erich Honecker]] i 1987 besøkte [[Vest-Tyskland]], fikk Bohley sin venninne Petra Kelly til å overrekke ham et grafisk blad Bohley hadde laget. Det grafiske bladet bar tittelen ''Niemandsland'' (ingenmannsland) og var en allegori over DDR. Gjennom Kelly fremmet Bohley også et ønske til Honecker om å tillate endringer i forholdene i DDR.<ref name=":2" />

I 1988 demonstrerte hun ved markeringen av den 69. årsdag for mordene på [[Rosa Luxemburg]] og [[Karl Liebknecht]]. Hun ble som følge av dette, og sammen med rundt 120 andre, arrestert av Stasi. Bohley ble ført til varetektsfengselet i [[Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen|Hohenschönhausen]]. Etter løslatelsen ble hun denne gang umiddelbart utvist fra DDR, og fikk [[visum]] på seks måneder i [[Storbritannia]]. Da hun ble intervjuet av ''[[Der Spiegel]]'' ble hun spurt om hun tenkte å reise tilbake, svarte hun: «Jeg vil ubetinget tilbake, jeg reiste jo ikke frivillig ut» («Ich will unbedingt zurück, ich bin ja auch nicht freiwillig weggegangen»). Etter endt visumperiode vendte hun tilbake til DDR via [[Praha]]. Etter tilbakekomsten ble det 14. september 1988 arrangert fest i hennes atelier, der de fleste fra opposisjonen i DDR deltok.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":6" />

Bohley var blant de som 9. september 1989 var først til å undertegne oppropet «Aufbruch 89 Neues Forum» (oppbrudd 89 - Nytt forum). I oppropet ble det kunngjort at borgerrettighetsgruppen [[Neues Forum]] var grunnlagt. Det konkluderte med at «tiden er moden» («Die Zeit ist reif») for grunnleggende endringer i DDR. Det var hennes intensjon at det skulle bli til en folkebevegelse nedenfra. Etter kort tid fikk gruppen mer enn {{formatnum:200000}} tilhengere. Den 4. november 1989, fem dager før [[Berlinmuren|Murens fall]], talte Bohley til mer enn en halv million mennesker på [[Alexanderplatz]] i Berlin.<ref name=":0" /> Bohley legemliggjorde for mange DDR-borgere deres ønske om å endre de politiske forholdene i landet. Da den fredelige revolusjonen var over, ble hun feiret som «revolusjonens mor». Bohley regnes blant de hundre viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til Tysklands demokrati.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/|tittel=AG Orte der Demokratiegeschichte|besøksdato=2021-05-18|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>