Redigerer Ayaan Hirsi Ali (avsnitt)

==Virke==
Etter studiene arbeidet hun periode i en [[Tankesmie|tenketank]] på den politiske venstresiden.<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Secrets and lies that doomed a radical liberal|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2006/may/21/jasonburke.theobserver|besøksdato=2017-01-10|etternavn=Burke|fornavn=Jason|dato=2006-05-20|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Etter [[11. september 2001]] begynte hun å skrive kritiske artikler om islam særlig om kvinneundertrykking. Hun kritiserte også den europeiske venstresiden for ikke å gjøre noe.<ref name=":2" /> I 2003 ble hun kjent med [[Theo van Gogh (1957–2004)|Theo van Gogh]] og i 2004 laget de filmen ''[[Submission]]'' sammen. Filmen satte søkelyset på kvinners rolle i [[islam]]. I november 2004 ble van Gogh drept av en radikal [[Islamisme|islamist]] og drapsmannen etterlot et brev på fem sider adressert til Ali. Brevet inkluderte en drapstrussel mot Ali. Etter dette fikk hun livvakter og bodde på hemmelig adresse<ref name=":1" /> (hun hadde livvakter fra 2002 ifølge ''The Guardian''<ref name=":2" />). Hun ble internasjonalt kjent særlig etter drapet.<ref name=":5" />
[[File:Ali.png|thumb|Ayaan Hirsi Ali på det 41. [[St. Gallen Symposium]], ved [[Universität St. Gallen]], mai 2011]]
Etter å først å ha vært medlem i [[Partij van de Arbeid]] (PvdA), meldte hun overgang til og ble parlamentsmedlem for [[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie]] (VVD) 30. januar 2003 til 16. mai 2006. Det nederlandske TV-programmet ''Zembla'' (ledet av Gus van Dongen) presenterte i 2006 uklarheter om hennes bakgrunn og sådde tvil om gyldigheten av hennes nederlandske statsborgerskap. Dette skapte en politiske krise som endte med at hun i 2006 trakk seg fra parlamentet. Krisen endte med at [[Jan Peter Balkenende]]s andre regjering gikk av. Hun hadde oppgitt feil navn og feil alder da hun kom til Nederland i 1992. Til nederlandske myndigheter oppga hun også at hun hadde kommet direkte fra borgerkrigen i Somalia og hun fikk "A-status" som flyktning. Familien hadde forlatt Somalia på 1970-tallet lenge før borgerkrigen. Familien bodde Etiopia og Saudi-Arabia i flere år, og hadde de siste 10 årene bodd i Kenya med flyktningestatus.<ref>{{Kilde www|url=http://edition.cnn.com/2006/WORLD/europe/06/29/netherlands/index.html|tittel=CNN.com - Dutch prime minister to step down - Jun 29, 2006|besøksdato=2017-01-11|verk=edition.cnn.com|arkiv-dato=2015-02-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150203104031/http://edition.cnn.com/2006/WORLD/europe/06/29/netherlands/index.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4985636.stm|tittel=BBC NEWS {{!}} Europe {{!}} Profile: Ayaan Hirsi Ali|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=29. juni 2006|verk=BBC news|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Dark secrets|avis=The Economist|url=http://www.economist.com/node/8663231|besøksdato=2017-01-08|dato=2007-02-08|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=True Unbeliever|avis=The Washington Post|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/03/06/AR2007030602145_3.html|besøksdato=2017-01-08|dato=2007-03-07|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref><ref name=":2" /> Hun reiste fra Kenya først til Tyskland (etter reglene skal flyktninger søke asyl i det første trygge landet de kommer til). Innvandringsminister [[Rita Verdonk]] ville annullere statsborgerskapet hennes i henhold til nederlandsk lov fordi hun hadde løyet, men ble presset til å la henne beholde det.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dutch forced to rethink decision on Somali-born MP|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2006/may/18/mainsection.international1|besøksdato=2017-01-10|etternavn=Sterling|fornavn=Toby|dato=2006-05-17|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/5120846.stm|tittel=BBC NEWS {{!}} Europe {{!}} Dutch ex-MP retains citizenship|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=27. juni 2006|verk=news.bbc.co.uk|forlag=|sitat=}}</ref> Ali innrømte at hun løy for å oppnå asyl i Nederland, men hadde oppgitt riktig navn og fødselsdato i sin første bok i 2002 og hun hadde gitt full informasjon til VVD før hun stilte til valg.<ref>{{Kilde avis|tittel=MP may be deported over claims she lied to win asylum|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/news/world/europe/mp-may-be-deported-over-claims-she-lied-to-win-asylum-478265.html|besøksdato=2017-01-09|dato=2006-05-15|språk=en-GB}}</ref><ref name=":3" /> Også Verdonk var informert om Alis forhistorie, de to var nære venner og partifeller,<ref>{{Kilde avis|tittel=Der Fall HA|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/2006/21/Der_Fall_HA|besøksdato=2017-01-11|etternavn=Perger|fornavn=Werner A.|dato=2006-05-18|issn=0044-2070}}</ref> og de var begge venner av van Gogh.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Rita Verdonk Dented by Hirsi Ali Affair|avis=The Washington Post|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/05/18/AR2006051800202.html|besøksdato=2017-01-10|etternavn=STERLING|fornavn=TOBY|dato=2006-05-18|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref> Alis sak ble satt i sammenheng med Verdonks utvisning av Taida Pasic kort tid før<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4938568.stm|tittel=BBC NEWS {{!}} Europe {{!}} Dutch judge rejects refugee bid|besøksdato=2017-01-10|forfattere=|dato=24. april 2006|verk=news.bbc.co.uk|forlag=|sitat=}}</ref> og at Verdonk ikke vil gi [[Salomon Kalou]] statsborgerskap slik at han kunne spille for Nederland i fotball-VM.<ref name=":4" /> 
[[File:Theo van Gogh - Protesten op de Dam.jpg|thumb|Markering på Dam-plassen i Amsterdam sentrum etter drapet på Theo van Gogh i november 2004]]
Ifølge Ali selv nektet hun å gifte seg med slektningen som faren hadde gjort avtale med, men faren ville ifølge Ali ikke bryte avtalen og bryllupet ble holdt uten Ali tilstede.<ref name=":2" /> Ali hevdet hun rømte fra tvangsekteskap, noe som i 2006 ble trukket i tvil<ref>''[[The Islamic Challenge: Politics and Religion in Western Europe]]'', Klausen, J., New York:[[Oxford University Press]], 2005; "She wasn't forced into a marriage. She had an amicable relationship with her husband, as well as with the rest of her family. It was not true that she had to hide from her family for years."</ref> og at hun på grunn av dette hadde oppgitt feil navn og feil fødselsår.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hirsi Ali skaper krise i Nederland|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. juli 2006|side=|sitat=}}</ref> Ifølge [[Jytte Klausen]] var det ikke snakk om tvangsekteskap: «She wasn't forced into a marriage. She had an amicable relationship with her husband, as well as with the rest of her family.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.newstatesman.com/node/164844|tittel=Enemy of the faith|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=24. juli 2006|verk=[[New Statesman]]|forlag=|sitat=}}</ref> Faren og hans klan skal ha vært motstandere av vold mot kvinner og ektemannen i det påståtte tvangsekteskapet gikk rolig med på skilsmisse. [[The Economist|''The Economist'']] mener det finnes andre motstridende opplysninger fra Alis liv: Ifølge en av Alis bøker kom søsteren Haweya til Nederland for å unngå tvangsekteskap, mens en annen bok av Ali kom søsteren til Nederland for å komme til hektene etter en utenomekteskapelig affære som endte med abort.<ref name=":0" /> I 2006 la Ali frem brev som antydet at hun var truet, av faren og hans klan, etter å forlatt ektemannen i 1992. Kritikere hevdet hun ikke hadde noe å frykte fra faren.<ref>{{Kilde avis|tittel=Somali in The Hague Faces a More Personal Attack|avis=The New York Times|url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9501E7D7103EF937A15756C0A9609C8B63&legacy=true|besøksdato=2017-01-09|etternavn=Simons|fornavn=Marlise|dato=2006-05-24|issn=0362-4331|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170110085828/http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9501E7D7103EF937A15756C0A9609C8B63&legacy=true|arkivdato=2017-01-10}}</ref> Gus van Dongen i nederlandsk TV var i Somalia og Kenya og intervjuet blant annet Alis bror og ektemann. Informantene mente de ikke ble gift under tvang og sa at Ali hadde vært til stedet i bryllupet.<ref name=":5" />  

I august 2006 flyttet Ali til [[USA]]<ref>{{Kilde www|url = http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/05/491029.html   |tittel = Flytter til USA etter anklager om løgn |forfatter = Astrid Meland   |besøksdato = 2011-05-07  |utgiver = Dagbladet |dato = 2006-05-16 }}</ref>, der hun har fått en stilling ved [[American Enterprise Institute]] (AEI), en [[Amerikansk konservatisme|konservativ]] [[tankesmie]], men flyttet tilbake til Nederland i 2007.<ref>{{Kilde www|url = http://vorige.nrc.nl/binnenland/article1872596.ece/Ayaan_Hirsi_Ali_terug_in_Nederland   |tittel = Ayaan Hirsi Ali terug in Nederland |forfatter =   |besøksdato = 2011-05-07  |utgiver = Nrc Handelsblad |språk=Nederlandsk |dato = 2007-10-01 }}</ref> I boken ''Heretic'' (2015) fremfører hun et mer moderat syn på islam og taler for religionsreform ved å støtte reformorienterte muslimer.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Islam reformers vs. the Muslim zealots|avis=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/opinions/the-islam-reformers-vs-the-muslim-zealots/2015/03/27/acf6de6c-d3ed-11e4-ab77-9646eea6a4c7_story.html|besøksdato=2017-01-11|etternavn=Ali|fornavn=Ayaan Hirsi|dato=2015-03-27|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref>

===Utgivelser===
Hun har utgitt flere bøker, blant annet ''Krev din rett!'' som kom på norsk i februar 2006. Hennes selvbiografi heter ''Mitt Liv, min frihet'' utgitt på Cappelens forlag januar 2007.<ref>{{Kilde www|url = http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/05/491029.html   |tittel = Ayaan Hirsi Ali utfordrer Eli |forfatter = Marie L. Kleve   |besøksdato = 2011-05-07  |utgiver = Dagbladet |dato = 2007-02-05 }}</ref> I 2010 kom boken ''Nomade'' som ble utgitt på Cappelen Damm.<ref>{{Kilde www|url = http://www.dagbladet.no/2010/11/22/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/14400683/   |tittel = Ayaan Hirsi Ali skriver hjerteskjærende om tvang |forfatter = Arne Dvergsdal   |besøksdato = 2011-05-07  |utgiver = Dagbladet |dato = 2010-11-22 }}</ref>

===Utmerkelser===
Hun ble tildelt ytringsfrihetsprisen av ''[[Jyllands-Posten]]'' i 2010.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hirsi Ali modtager JP-pris|avis=Jyllands-Posten|url=http://jyllands-posten.dk/indland/article4322581.ece|besøksdato=2017-01-12|etternavn=|fornavn=|dato=28. april 2010|side=|sitat=}}</ref> I 2005 ble hun av [[Time (magasin)|''TIME'']] utpekt som en av de 100 personer i verden med mest innflytelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=The 2005 TIME 100 - TIME|avis=Time|url=http://content.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1972656_1972691_1973029,00.html|besøksdato=2017-01-11|etternavn=Manji|fornavn=Irshad|dato=2005-04-18|issn=0040-781X}}</ref>