Redigerer Averroës (avsnitt)

=== Averroës' filosofi ===
Averroës hadde en i grunnen rasjonalistisk holdning til filosofien. Han kritiserte [[Avicenna]]s skille mellom essens og ekssistens, og utviklet en lære om to slag av tilgang til sannheten.

*[[Religion]]en fremstiller sannheten på det vis som lettest gjør den tilgjengelig for folket, ved hjelp av bilder, [[symbol]]er, allegoriske fortellinger tilpasset folkets forestillningsmåter.
*[[Filosofi]]en på sin side fremstiller sannheten bokstavlig med det begrepslige språks hjelp.

Averroës besatte en bred og dyp kjennskap innen sin tids vitenskaper. Han forfattet mange skrifter, blant annet i polemikk mot [[Ghazali]], om forholdet mellom religion og filosofi, og gikk inn for et elitistisk syn der han mente at filosofi var en beskjefigelse for eliten, mens folket nøyde seg med den bokstavelige betydningen av begrep. Han mente derfor at [[Koranen]] ikke alltid skulle tolkes bokstavelig; når fornuften fornekter påstander i Koranen, skulle Koranen tolkes billedlig. Han fikk imidlertid ikke noen varig innflytelse på muslimsk tenkning.

I den europeiske idéhistorie er han mest kjent for sin omfattende Aristoteleskommentar. Averroës utledet Aristoteles' filosofi fra [[nyplatonismen]]. Kommentarene ble oversatt til [[hebraisk]] og [[latin]], og fikk stor betydning for Aristotelesutlegningen, særskilt i det latinske vesterlandet. Den katolske teolog og filosof [[Thomas Aquinas]], som Averröes hadde stor innflytelse på, kalte ham for ''Kommentatoren'', og Aristoteles rett og slett ''Filosofen''

Betydningsfull ble også hans teori om intellektet, ''Nous'', som felles for hele  menneskeslekten (og altså ikke individuelt) likesom hans oppfattning om dettes udødelighet. Han omfavnet et [[panteisme|panteistisk]] verdensbilde der den menneskelige sjel er en tilfeldig aktivitet av verdensånden.