Redigerer Auswärtiges Amt (avsnitt)

=== Grunnleggelsen ===
Departementets historiske røtter strekker seg tilbake til perioden mellom etableringen av [[Det nordtyske forbund]] i årene 1866 til 1867, og [[Det tyske keiserrike|riksgrunnleggelsen]] i 1871. En sammensatt politisk prosess førte til at Preussens utenriksdepartement ble overført til Det nordtyske forbund, og i her etablert som et kontor under ledelse av en embetsmann, kalt understatssekretær. Understatssekretærens nærmeste overordnede var kansleren. Kontoret ble kalt Auswärtiges Amt (norsk: kontoret for utenlandssaker) og ikke ministerium, som er tysk for departement. Navnet Auswärtiges Amt har siden vært i bruk, også etter at kontoret fikk status som departement.<ref>{{Kilde bok|tittel=100 Jahre Auswärtiges Amt 1870-1970|etternavn=Sasse|fornavn=Heinz Günther|utgiver=Auswärtiges Amt|år=1970|isbn=|utgivelsessted=Bonn|sider=9-22|kapittel=Die Gründung des Auswärtigen Amts 1870/71|sitat=9}}</ref>  

Delstatene hadde beholdt herredømmet over sine egne utenrikspolitiske organer, etter innmeldingen i Det nordtyske forbund. Forbundet hadde derfor ingen egne organer som bestemte utenrikspolitikken, eller representerte forbundet i utlandet. Preussens konge hadde en lederrolle i forbundet, og styrte dette gjennom [[Bundespräsidium]]. I utenrikssaker måtte han benytte seg av Preussens utenriksdepartement og utenrikstjeneste.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=100 Jahre Auswärtiges Amt 1870-1970|etternavn=Sasse|fornavn=Heinz Günther|utgiver=Auswärtiges Amt|år=1970|isbn=|utgivelsessted=Bonn|sider=9-22|kapittel=Die Gründung des Auswärtigen Amts 1870/71|sitat=}}</ref>

Opprinnelig var planen at Det tyske forbunds kansler skulle være underordnet Preussens utenriksdepartement. Juristen [[Karl Friedrich von Savigny]] var utsett til oppgaven som kansler. Ved en endring av forbundets konstitusjon, foreslått av [[Rudolf von Bennigsen|Rudolf von Benningsen]], ble imidlertid kansleren gjort til selvstendig embetsmann i Bundespräsidium. Det førte til at Bismarck som allerede var ministerpresident og utenriksminister i Preussen, overtok også dette vervet.<ref name=":0" /> 

Sommeren 1868 var det i Riksdagen stemning for å omdanne Preussens utenriksdepartement til Det nordtyske forbundets eget utenriksdepartement. Parlamentarikerne i [[Preußisches Abgeordnetenhaus]] kom til den samme konklusjon. Forslaget møtte imidlertid motstand hos departementets embetsmenn, som pukket på prøyssisk selvstendighet. Heller ikke forbundsstatenes regjeringer hadde noe ønske om at forbundet skulle ha egne, selvstendige departementer.<ref name=":0" />

Forslaget om å opprette det første departement i Det nordtyske forbund, kunne ha fått forfatningsrettslige konsekvenser. Riksdagen benyttet i hvert fall anledningen til å arbeide for dannelsen av en [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[enhetsstat]]. Etter forslag fra [[Karl Twesten]] og [[Georg Herbert zu Münster]], ble det i 1869, med stort flertall vedtatt å opprette flere departementer. Det dreide seg om departementer for blant annet krig, marine-, handel, finans og samferdsel. Vedtakene ble imidlertid stanset av Bundespräsidium, som var ledet av Bismarck.<ref name=":0" />