Redigerer Australia (avsnitt)

== Geografi ==

{{utdypende|Australias geografi|seogså=Liste over Australias delstatshovedsteder}} 

Australias 7&nbsp;686&nbsp;850&nbsp;km² store landmasse ligger på den [[Den indoaustralske kontinentalplate|Indo-Australske plate]], og er omgitt av [[Det indiske hav]], [[Sørishavet]] og [[Stillehavet]]. Det er separert fra [[Asia]] av [[Arafurasjøen]] og [[Timorsjøen]], har en kystlinje på 25&nbsp;760&nbsp;km, og gjør krav på en [[økonomisk sone]] på 8&nbsp;148&nbsp;250&nbsp;km², ikke inkludert det [[australske antarktiske territoriet]].

Verdens største [[korallrev]], [[Great Barrier Reef]], strekker seg 2&nbsp;000&nbsp;km langs den nordøstre kysten. Verdens største [[monolitt]], [[Mount Augustus]], ligger i [[Vest-Australia]]. Det høyeste punktet i Australia er [[Mount Kosciuszko]] på 2228 meter.

=== Klima === 
<div style="float: right;">[[Fil:Australia-climate-map MJC01.png|left|thumb|240px|Klimasoner i Australia]]</div>
{{utdypende|Australias klima}} 
Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et [[temperert klima]], og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og [[subtropisk klima|subtropiske]] kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et [[tropisk klima]], og vegetasjon som består av [[regnskog]], [[skog]], [[slette]]landskap, [[mangrove]] [[sump]]er, og [[ørken]]. Klimaet er sterkt påvirket av [[havstrøm]]mer, og spesielt [[El Niño]]-fenomenet som fører til periodisk [[tørke]], og tropiske lavtrykkssystemer som lager [[syklon]]er i det nordlige Australia.

Selv om Australia er tørr på overflaten er det enorme vannansamlinger i grunnen. Under den uttørkede jordskorpen finnes 19 store grunnvannsmagasiner. Det største, [[Det store artesiske basseng]], ligger under en femtedel av kontinentet og dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer. Det strekker seg fra spissen av [[Kapp York-halvøya]] i nord til [[Eyresjøen]] i Sør-Australia og rommer {{nowrap|8 700 kubikkilometer}} vann.

=== Tidssoner ===

Australia har tre [[tidssone]]r: «Eastern Standard Time» er [[UTC]] pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9,5 timer, og «Western Time» er UTC pluss 8 timer.

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Koala climbing tree.jpg|right|thumb|[[Koala]]en og [[eukalyptus]]en er et typisk par i den australske floraen og faunaen.]]

De mest utbredde naturtypene i Australia er [[savanne]] og [[ørken]]. Utover dette finnes også en stor variasjon av ulike naturtyper av mindre omfang, alt fra alpine sletter til tropiske [[regnskog]]er. På grunn av kontinentets høye alder, dets svært varierende værmønster, og dets lange geografiske isolering er mye av Australias flora og fauna unik og inneholder mange svært ulike organismer. Rundt 85&nbsp;prosent av plantene, 84&nbsp;prosent av pattedyrene, mer enn 45&nbsp;prosent av fuglene og 89&nbsp;prosent av de kystnære fiskene er [[endemisk]]e.<ref>{{kilde www|url=http://www.deh.gov.au/biodiversity/about-biodiversity.html |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070205015628/http://www.environment.gov.au/biodiversity/about-biodiversity.html |arkivdato=2007-02-05 |tittel=About Biodiversity |besøksdato=18. september 2007 |utgiver=Department of the Environment and Heritage |url-status=død }}
</ref> Australia har blant annet flest [[reptil]]arter av alle verdens land med totalt 765 arter.<ref>[http://www.press.uchicago.edu/Misc/Chicago/468283.html Lambertini, A Naturalist's Guide to the Tropics, excerpt<!-- bot-generated title -->] at www.press.uchicago.edu</ref> Mange av Australias økologiske regioner, og artene innen disse regionene, trues av menneskelig aktivitet og importerte plante og dyr. Den føderale ''Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 1999''<ref>{{kilde www 
 | url = http://www.environment.gov.au/epbc/index.html 
 | tittel = Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 
 | utgiver = Australian Government, Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts 
 | besøksdato = 2008-12-27}}
</ref> er et sett lover som er vedtatt for å beskytte truede arter. Mange naturreservater og beskyttede områder har blitt laget for å beskytte og bevare Australias flora og fauna.

De fleste av de australske plantene er grønne året gjennom og mange er tilpasset ild og tørke, inklusive [[eukalyptus]]en og [[Akasieslekten|akasien]]. Australia har et stort antall endemiske [[Erteblomstfamilien|belgvekster]] som kan vokse i næringsfattig jord takket være deres symbiose med [[rhiozobia]]bakterien og [[mykorrhiza]]sopper. Velkjent australsk fauna inkluderer [[koala]]en, [[kenguru]]en, [[vombat]]en og fugler som [[emu]]en, [[kakadue]]n og andre fugler samt [[kookaburra]]en. Australia er hjem til flere av jordens giftigste ormer.<ref>"Snake Bite", ''[http://www.avru.org/compendium/biogs/A000084b.htm The Australian Venom Compendium]''.</ref> [[Dingo]]en ble introdusert av austronesiske folkeslag som handlet med aboriginene rundt 4000 f.Kr.<ref name="savolainen2004">Savolainen, P. et al. 2004. A detailed picture of the origin of the Australian dingo, obtained from the study of mitogondrial DNA. ''Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America''. 101:12387–12390 PMID</ref> Mange planter og dyr døde ut etter at menneskene slo seg ned i Australia, inklusive den [[Megafauna|australske megafaunaen]], og mange flere døde ut etter at europeerne slo seg ned i Australia, for eksempel [[pungulv]]en.<ref name="NW">{{kilde www|url = http://www.naturalworlds.org/thylacine/additional/persecution/image_6.htm|tittel = Additional Thylacine Topics: Persecution|utgiver = The Thylacine Museum|besøksdato = 27. november 2006|dato = 2006|arkiv-dato = 2011-08-21|arkiv-url = https://www.webcitation.org/616hbzVie?url=http://www.naturalworlds.org/thylacine/additional/persecution/image_6.htm|url-status=død}}</ref><ref>{{kilde www|url = http://www.deh.gov.au/biodiversity/threatened/ts-day/index.html|tittel = National Threatened Species Day|utgiver = Department of the Environment and Heritage, Australian Government|besøksdato = 21. november 2006|dato = 2006|arkiv-dato = 2011-08-21|arkiv-url = https://www.webcitation.org/616hcRrUr?url=http://www.environment.gov.au/biodiversity/threatened/species.html|url-status=død}}</ref>