Redigerer Austråttborgen (avsnitt)

=== Rømer/Bjelke ===
[[Fil:Ovebjelke.jpg|thumb|upright|left|[[Ove Bjelke]] (1611–1674) var gift tre ganger: først med Maren Juel (død [[1643]]), så [[1647]] med Regitze Gedde ([[1629]]&ndash;[[1657]]), og [[1660]] med Hedvig Lindenow ([[1635]]&ndash;[[1678|78]]). [[Austråttborgens heraldikk|Våpenskjoldene til alle fire]] går igjen på Austrått, mest de tre første.]]
[[Fil:Austraatt 1770.jpg|thumb|Tegning av [[Gerhard Schøning]], ca. 1774]]
[[Fil:Austrattborgen10.jpg|thumb|[[Loggia]]en, hvor godsets herre poserte som Guds og Kongens representant]]
Det vites lite om Austråttgodsets eiendomsforhold på 1200- og 1300-tallet, men en ridder Serk nevnes som eier i 1309, 1311 og 1312. På 1400-tallet kom herregården inn i slekten [[Rømer (slekt)|Rømer]], trolig med [[Otte Rømer]] (ca. 1330 – ca. 1411) som den første eieren av slekten. Riksråd Jep Fastulvsson står som eier fra ca. 1400 til 1428. Hans enke Elsebe Ottesdatter Rømer<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_elsebe_romer.htm Terje Sørensen: Elsebe Rømer]</ref> arvet godset etter Jep i 1428 og satt med det til ca. 1444. Trolig var det gjennom Elsebes familie at Jep Fastulvsson først fikk godset i hende. Jep og Elsebes sønn Narve Jepsson<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_narve_jakobsen.htm Terje Sørensen: Narve Jacobsen]</ref> eide herregården i fire år før han døde. Hans bror Mads gjorde krav på Austrått etter Narves død, men eiendommen kom etter hvert i hendene på enken Philippa Borkvardsdatter Krummedike og deretter datteren Gjertrud Narvesdatter.<ref>[http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_g_narvesdatter.htm Terje Sørensen: Gjertud Narvesdatter]</ref> Gjertud bodde aldri selv på Austrått. Hun giftet seg ca. 1462 med den svenske ridderen Magnus Green, og solgte Austrått til sin stefar, Philippas nye mann, Henrik Jensson. 

Etter at Henrik Jensson døde en gang mellom 1472 og 1478 var det imidlertid Gjertruds kusine, Gjertrud Madsdatter som i 1478/1481 tok gården tilbake på [[odel]]srett. Hun overlot den snart til broren herr Otte Madsson. Otte selv er lite beskrevet, men hans datter, svigersønn og datterdøtre er godt kjent for ettertiden: Riksråd og rikshovmester [[Niels Henrikssøn]] («[[Gyldenløve]]») (ca. 1458–1523) og hans hustru [[Ingerd Ottesdatter]] («Fru Inger til Austrått») (ca. 1470&ndash;1555) eide gården ca. 1500&ndash;1552. Fru Ingerd var en av de mest markante personer i Norge i reformasjonstiden. Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson. Gjennom hans ekteskap med Ingerd Ottesdatter ble det således slått strek over en arvefeide mellom to familiegrener. [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Fru Inger til Østeraad]]'' har gjort Austrått og dets kvinnelige eier kjent. Stykket er imidlertid en fri dramatisering, med liten dekning i historiske kjensgjerninger.

Det er trolig at deler av borgen, slik den står i dag, ble bygget på Niels og Ingerds tid,<ref>Bratberg/Andersen skriver «det hadde vært forbudt for adelen å befeste sine gårder siden slutten av 1300-tallet, men [[kong Hans]] ga i sin håndfesting av 1483 adelen rett til å bygge faste hus»</ref> trolig var det i denne tiden at oppholdsrommene og venstre halvdel av hovedbygningen ble oppført. Ingerd levde anonymt inntil hennes ektemann døde i 1523, hvoretter hun som enke fremtrådte både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Biskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arverettssaker.<ref>Halvard Bjørkvik skriver i [[Norsk biografisk leksikon]] at «ho var godsrik og hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.</ref> 

Fru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren [[Lucie Nilsdatter]] og svigersønnen [[Jens Tillufssøn Bjelke]]. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var [[Henrik Nielsson]], morfaren Niels' utenomekteskapelige sønn. Åge druknet i [[Bjugnfjorden]], og hans enke satt med Austrått i 6 år før hun overdro det til sønnen, kansler [[Jens Bjelke]] (1580–1659). Bjelke hadde embete som Norges Rikes kansler fra 1614, som lensherre Bergenshus fra 1633, i Stavanger fra 1641. Han var senere i Onsøy. Godset fikk i Åge Bjelkes og Jens Bjelkes tid økte inntekter som følge av det rike [[sildefiske]]t på Trøndelagskysten.

[[Ove Bjelke]] (1611–1674), som forpaktet Austrått fra 1641, overtok både Austrått og kanslerembetet da faren Jens døde i 1659. Som lensherre til [[Bakke kloster]] hadde Ove vært i stand til å oppholde seg regelmessig på Austrått og styre utviklingen der. Man antar at herregården, slik den står i dag, er resultat av hans innsats. Utvilsomt er det at borggården, fløybygningene, inngangsporten og utformingen av hovedtrappen kan knyttes til ham. Ove Bjelke var utdannet blant annet i [[Padova]], Italia, og det er pekt på<ref>Astrid Dahlsveen. «På sporet etter Ove Bjelke i Italia» I: ''Årbok for Fosen'', 2000, s 137-140</ref> at både sentraltårnet og søylegangene har forbilder der. Samtidig inneholder sentralaksen fra loggiaen et klart uttrykk for [[enevoldstiden]]s verdensbilde, med kansleren som Kongens, og derved også Guds, representant.

Ingen av Ove Bjelkes tre døtre overtok Austrått. Gården gikk til Oves nevø Christoffer Bjelke, sønn av riksadmiral [[Henrik Bjelke]]. Christoffer eide Austrått fra 1674 til 1686, besøkte det nesten ikke, og solgte videre til sin fetter [[Christian Frederik von Marschalck]] (ca. 1650–1739). Marschalck, som var rikskansler som sin onkel Ove Bjelke, førte Austrått til konkurs. Han forlot Austrått i 1698 for Danmark, og overlot i 1699 godset til dets kreditorer, vesentlig [[Den norske krigshospitalkasse]] og andre offentlige finansinstitusjoner.