Redigerer Aurlandselvi (avsnitt)

==Utbygging==
Elva er utbygd til [[vannkraftverk|kraftproduksjon]] gjennom flere kraftverk. Utbyggingsplanene skapte strid på 1960-tallet og var den første store debatten om kraftutbygging i Norge. Store fallhøyder ga mulighet for mye og billig kraft samtidig som Aurlandsdalen var et populært turområde og ble ansett som verneverdig. Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 1969 og da reagerte naturvernerne. Det var snakk om [[sivil ulydighet]] mot et stortingsvedtak og de mest ivrige aksjonistene ville lage lenkegjeng foran anleggsmaskinene (dette ble det ikke noe av før [[Mardøla]]-utbyggingen i 1971). Bygdefolket ønsket utbygging og støttet kommunen og kraftselskapet, aksjonistene var stort sett «byfolk». Oslo lysverker hadde satt i gang anleggsarbeidet før alt var formelt i orden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Striden om Aurlandsdalen - Allkunne|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/striden-om-aurlandsdalen/1901/76387/|besøksdato=2018-06-07|etternavn=www.allkunne.no/|språk=no}}</ref><ref name="SNL2"/> 

Protestene førte trolig til mer skånsom utbygging enn opprinnelig planlagt, særlig når det gjelder veitrase (nåværede [[fylkesvei 50]]). Traseen var opprinnelig skissert ned hele dalen fra Geiteryggen til Vassbygdi, men ble til slutt lagt utenom den nedre dalen mellom Øvstebø og Vassbygdi (gjennom [[Nesbøtunnelen]], [[Berdalstunnelen]] og [[Stondalstunnelen]] til Låvisberget).<ref name="Selvik" /> Sommervannføringen i Aurlandselvi er redusert med 20 til 50 % og de store smelteflommene om våren er så godt som borte. Noen fosser i sideelvene tørker ut om høsten. Store magasin som Nyheller har påvirket villreinens trekkruter i høyfjellet.<ref name="Bach" /> 

Utbyggingen var på det mest intensive i 1977 da 880 personer var arbeidet på anlegget. Den tidligere veiløse bygda Aurland fikk vei over fjellet til [[Hallingdal]] da anleggsveien ble offentlig vei (fylkesvei 50). Oslo Lysverkers kraftverk ble senere en del av [[E-CO Energi]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kraftutbygging og anleggsdrift - Allkunne|avis=Alkunne/NRK fylkesleksikon|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/kraftutbygging-og-anleggsdrift/1901/76388/|besøksdato=2018-06-07|etternavn=|fornavn=|dato=3.06.2011|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Fredik Hiorth etablerte A/S Aurlandsfallene 1916 og samlet [[Fallrettigheter|fallrettene]] der.<ref name="Bach" />

===Kraftverk===
Vassdraget er utbygget med fem kraftverk, hvorav de største også er blant de største i Norge. Verkene inngår i et samlet system og omtales som Aurlandsverkene eller Aurland kraftverker. Utbygger var [[Oslo lysverker]], samt med staten som eier av 7 % av rettene og 7 % av investeringskostnadene.<ref>https://snl.no/Aurland_kraftverk</ref> Oslo og Asker kommune kjøpte fallretten i Aurlandsvassdraget av Aurlandsfallene A/S for 2 millioner kroner i 1945. Oslo bystyre søkte om tillatelse til utbygging i 1965, og Stortinget ga tillatelse til utbygging i 1969.<ref name="Selvik"/> Mens utbyggingen pågikk for fullt bodde opp mot 300 arbeidere i brakkeleir i Vassbygdi. På det meste var 900 arbeidere sysselsatt på anlegget. Det ble drevet omkring 120&nbsp;km tunnel som ledd i anlegg av kraftverket, og det ble sprengt ut 5,8 millioner m<sup>3</sup> stein. Ved oppføring av dammen ved Nyhellervatnet ble det satt opp telt over damfoten og arbeidet pågikk hele vinteren 1976 i omkring 1400 meters høyde med store snømengder. Utbyggingen omfatter også en 420 kV kraftlinje over fjellet til Hallingdal, denne linjen inngår i det norske sentralnettet.<ref name="Bach"/>

{| class="wikitable"
|-
! Kraftverk!! Årsproduksjon [[GWh]] !! Effekt [[MW]] !! Fallhøyde meter !! Magasiner !! Volum mill. m<sup>3</sup> !! Nedbørsfelt km<sup>2</sup>!! Oppstartsår !! Merknad
|-
| [[Aurland kraftverk|Aurland I]] || align="right" | 2015 || align="right" | 840 ||align="right" |870 || [[Viddalsdammen]] ||align="right" | 196||align="right" |  56 ||1973 || Norges tredje største, avløp til [[Vassbygdevatnet]]
|-
| [[Aurland II kraftverk|Aurland II]] || align="right" | 407||align="right" |  135 ||align="right" | 110/840|| [[Store Vargevatnet]], [[Katlavatnet]], [[Vestredalstjørna]] mfl. || align="right" |199||align="right" | 425 || 1983|| To ulike fallhøyder, vann fra Aurland III, avløp til [[Viddalsdammen]] 
|-
| [[Aurland III kraftverk|Aurland III]] || align="right" | 350 || align="right" |135 ||align="right" | 400|| [[Nyhellermagasinet]]  || align="right" |448||align="right" | 145|| 1979|| Avløp til Aurland II, pumpekraftverket bruker 280 GWh
|-
| [[Reppa kraftverk (Sogn og Fjordane)|Aurland V (Reppa)]] || align="right" |24 || align="right" | 9||align="right" | 439|| Reppvatnet, Kreklevatn ||align="right" | 11||align="right" | 25 || 1983|| I drift bare tidlig vinter
|-
| [[Vangen kraftverk|Aurland IV (Vangen)]] || align="right" | 105 ||align="right" | 38||align="right" |  55||[[Vassbygdevatnet]] ||align="right" | 3||align="right" | 140|| 1980|| Avløp til fjorden ved Onstad
|-
| SUM || align="right" | '''2901''' ||align="right" | '''1157''' ||align="right" |  || ||align="right" | '''857'''||align="right" | || || 
|}