Redigerer Augustin av Canterbury (avsnitt)

== Ankomst og første innsats ==
[[Fil:A Chronicle of England - Page 025 - Augustine Preaching Before King Ethelbert.jpg|thumb|En romantiserende framstilling av Augustins møte med kong Æthelbert og dronning Bertha]]
Augustin ble ledsaget av en annen italiener ved navn [[Laurentius av Canterbury|Laurentius]], hans eventuelle etterfølger til erkebiskop, og en gruppe på rundt 40 ledsagere, noen av dem var munker.<ref name="Stenton_105–106">Stenton (1971), s. 105–106</ref> Rett etter at de forlot Roma, mistet misjonærene motet, skremt av oppgavens natur, og ville ikke reise videre. De sendte Augustin tilbake til Roma for å be pavelig tillatelse til å snu. Gregor nektet og sendte Augustin tilbake med brev som oppmuntret eller krevde at misjonærene holdt ut.<ref>Blair (2003), s. 116–117</ref>I 597 gikk Augustin og hans følgesvenner i land i Kent.<ref name="Stenton_105–106"/> De oppnådde en viss innledende suksess like etter ankomsten:<ref name="Fletcher_116–117">Fletcher (1998), s. 116–117</ref> Æthelbert tillot misjonærene å bosette seg og forkynne i hans hovedstad [[Canterbury]] hvor de brukte kirken St Martin's til tjenester.<ref name="Brooks_8–9">Brooks (1984), s. 8–9</ref> Verken Beda eller Gregor nevner datoen for Æthelberts konvertering,<ref>Wood (1994), s. 11</ref> men det fant sannsynligvis sted i 597.<ref name="Brooks_8–9"/>{{efn|Bedes kronologi kan imidlertid være litt feil, ettersom han oppgir kongens død til februar 616, og sier at kongen døde 21 år etter hans konvertering, noe som ville datere konverteringen til 595. Dette ville være før Augustins misjon, og direkte motsier Bedas utsagn om at kongens omvendelse skyldtes Augustins oppdrag.<ref name="Kirby_24–25"/> Imidlertid, som Gregory i sitt brev av 601 til kongen og dronningen sterkt antyder at dronningen ikke var i stand til å gjennomføre konverteringen av mannen sin. , problemet med dateringen er sannsynligvis en kronologisk feil fra Bedes side.<ref name="Kirby_28">Kirby (2000), s. 28</ref>}} I [[tidlig middelalder]] krevde massekonverteringer først at herskeren selv var blitt konvertert først, og Augustin er registrert som et stort antall konvertitter innen et år etter ankomst til Kent.<ref name="Brooks_8–9"/> Innen 601 skrev Gregor til både Æthelbert og Bertha, kalte kongen sin sønn og refererte til dåpen hans.{{efn|Brevet, som oversatt i Brooks ''Early History of the Church of Canterbury'', s. 8, sier «bevar den nåde han hadde fått». ''Nåde'' i denne sammenheng betydde dåpens nåde.}} En tradisjon  fra [[senmiddelalderen]], nedtegnet av 1400-tallets krønikeskriver [[Thomas Elmham]], angir datoen for kongens konvertering. som pinsedag, eller 2. juni 597; det er ingen grunn til å tvile på denne datoen, selv om det ikke er andre bevis for det.<ref name="Brooks_8–9"/> Mot en dato i 597 er et brev fra Gregor til patriark Eulogius av Alexandria i juni 598, som nevner antallet konvertitter som ble gjort av Augustin, men som ikke nevner noen dåp av kongen. Det er imidlertid klart at innen 601 hadde kongen blitt omvendt.<ref name="Kirby_28"/> Hans dåp fant trolig sted i Canterbury.<ref>Higham (1997), s. 56</ref>

Augustin etablerte sitt [[Stiftsstad|bispesete]] i Canterbury.<ref name="Mayr-Harting"/> Det er ikke klart når og hvor Augustin ble innviet som biskop. Beda, som skrev omtrent et århundre senere, uttalte at Augustin ble innviet av den frankiske erkebiskopen Ætherius av [[Arles]] i [[Gallia]] (Frankrike) etter konverteringen av Æthelbert. Samtidige brev fra pave Gregor omtaler imidlertid Augustin som en biskop før han ankom England. Et brev fra Gregor fra september 597 kaller Augustin en biskop, og et datert ti måneder senere sier at Augustin hadde blitt innviet på Gregors ordre av biskoper i de tyske landene.<ref>Brooks (1984), s. 5</ref> Historikeren R.A. Markus diskuterte de ulike teoriene om når og hvor Augustin ble innviet, og antyder at han ble innviet før han ankom England, men argumenterer for at bevisene som eksisterer ikke tillater å konkludere nøyaktig hvor og når dette fant sted.<ref>Markus (1963), s. 24–29</ref>

Kort tid etter hans ankomst grunnla Augustin klosteret dedikert de hellige [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]], men senere ble klosteret omdøpt til [[St. Augustine’s Abbey]],<ref name="Mayr-Harting"/> på land donert av kongen.<ref name="Blair_61–62"> Blair (2005), s. 61–62</ref> I et brev Gregor skrev til patriarken av [[Alexandria]] i 598, hevdet han at mer enn 10 000 kristne var blitt døpt; tallet kan være overdrevet, men det er ingen grunn til å tvile på at en massekonvertering fant sted.<ref name="Stenton_105–106"/><ref name="Fletcher_116–117"/> Imidlertid var det sannsynligvis noen kristne allerede i Kent før Augustin kom, rester av de kristne som bodde i Britannia i det senere [[Romerriket]].<ref name="Mayr-Harting_32–33"/> Det er imidlertid få skriftlige spor igjen etter dem.<ref>Frend (2003), s. 79</ref> En annen effekt av kongens omvendelse ved Augustins misjon var at den frankiske innflytelsen på de sørlige kongedømmene i England ble redusert.<ref>Kirby (2000), s. 29</ref>

Etter disse konverteringene sendte Augustin Laurentius tilbake til Roma med en rapport om suksessen, sammen med spørsmål om oppdraget.<ref>Stenton (1971), s. 106</ref> Beda registrerte brevet og Gregory svar i kapittel 27 i hans ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]''; denne delen av historien er vanligvis kjent som ''Libellus responsionum'' («den lille boken med svar»), et pavelig skriv.<ref>Lapidge (2001)</ref><ref name="Bede_71–83"> Bede (1988), s. 71–83</ref> Augustin ba om råd fra Gregor i en rekke spørsmål, blant annet hvordan man organiserer kirken, straffen for kirkeranere, veiledning om hvem som fikk gifte seg med hvem, og innvielsen av biskoper. Andre temaer var forholdet mellom kirkene i England og Gallia, fødsel og dåp, og når det var lov for folk å motta [[nattverd]] og for en prest å feire [[Messe (katolsk)|messe]].<ref name="Bede_71–83"/>

Ytterligere misjonærer ble sendt fra Roma i 601. De brakte med seg et [[pallium]] (verdighetstegn for erkebiskoper) til Augustin og gaver i form av hellige kar, klær, relikvier og bøker.{{efn|Hva som skjedde med disse gjenstandene i senere år er ukjent. [[Thomas Elmham]], en krønikeskriver fra 1400-tallet ved Canterbury, kom med en rekke teorier om hvordan de fleste av disse gjenstandene gikk tapt, blant annet at de ble skjult og aldri ble gjenopprettet under norrøne angrepene på de britiske øyer på 900- og 900-tallet, skjult og tapt etter den normanniske erobringen av England i 1066, eller brukt somløsepenger til kong [[Richard I av England]] på 1190-tallet.<ref>Dodwell (1985), s. 10</ref>}} Palliumet betydde at Augustin nå var en erkebiskop entydig assosiert med til Den hellige stol. Sammen med palliumet påla et brev fra Gregor den nye erkebiskopen til å innvie 12 underbiskoper så snart som mulig og sende en biskop til [[York]]. Gregory plan var at det skulle være to storbyer, en i York og en i London, med 12 underbiskoper som adlød hver sin erkebiskop. Som en del av denne planen ble det forventet at Augustin skulle overføre sitt erkebispestol til London fra Canterbury. Dette trekket skjedde aldri; ingen samtidige kilder oppgir grunnen,<ref>Brooks (1984), s. 9–11</ref> men det var sannsynligvis at ettersom London ikke var en del av Æthelberts besittelser. I stedet var London en del av [[Kongedømmet Essex|kongeriket Essex]], styrt av Æthelberts nevø Sæberht av Essex, som konverterte til kristendommen i 604.<ref name="Hindley_33–36"/><ref>Fletcher (1998), s. 453</ref> Historikeren S. Brechter har antydet at erkebispesetet faktisk ble flyttet til London, og at det var først etter at London ble oppgitt som sete etter Æthelberts død at Canterbury ble erkebispestolen. Denne teorien motsier imidlertid Bedas versjon av hendelsene.<ref>Brooks (1984), s. 11–14</ref>