Redigerer August Sander (avsnitt)

== Verk ==
August Sanders arbeid omfatter fotografier av landskap, natur, industri, arkitektur og byer, men han er hovedsakelig kjent for sin portrettkunst, eksemplifisert ved storverket ''Mennesker fra det 20. århundret''. I fotoserien i denne boken forsøkte han å vise et tverrsnitt av samfunnet i [[Weimar-republikken]]. Boken åpner med en grunnportefølje – bondeportretter fra Westerwald – og videre er verket delt inn i syv grupper: ''Bønder''; ''Arbeidere''; ''Kvinner''; ''Yrker'', ''Kunstnere'', ''Storbyen'' og ''De siste menneskene''.<ref>{{Kilde www|url=http://augustsander.org/md20jh/|tittel=Store deler av bildene fra boken kan sees her.|besøksdato=2017-10-31|forfattere=|dato=|forlag=August Sander Stiftung, Köln|sitat=}}</ref> 

Fotoserien ''Mennesker fra det 20. århundret'' ble i 1929 bare publisert med 60 bilder fra begynnelsesstadiet. Allerede før første verdenskrig fikk Sander ideen et verk med porteføljer av tyskere.<ref>Den Hamburg-baserte fotografen Rudolph Dührkoop hadde i 1905 publisert en portefølje med 110 portretter med tittelen ''Hamburgische Männer und Frauen am Anfang des 20. Jahrhunderts''.</ref> Konseptet med 45 porteføljer, hver enkelt med 12 bilder, ble første gang skrevet ned i 1925.<ref>August Sander: ''Anlitz der Zeit''. I: Bayerische israelitische Gemeindezeitung. Nr. 22, 15. nov, 1930, s. 352-353.</ref> Det skulle være et omfattende samfunnsbilde av den [[Det tyske keiserrike|senwilhelminske]] perioden og Weimar-republikken. Han håpet å finne typiske kjennetegn i kroppsholdning, gester, klær, og fastholde det for all tid. Som en kilde til porteføljene han så for seg, benyttet Sander seg av eget arkiv med negativer, som han kunne ordne fritt etter motiv. Hele tiden Sander jobbet med verket sitt, be- og omarbeidet han det på ulike måter, men i sin levetid fant han aldri anledning til å realisere det fullstendig og komplett. [[Alfred Döblin]] skrev i 1929 forordet til det eneste han publiserte i sin levetid, ''Vår tids ansikt'': <blockquote>„Det som ser, vil raskt lære bedre enn ved foredrag og teorier, gjennom disse klare, slagkraftige bildene, og vil erfare andre og seg selv“ – Alfred Döblin: ''Vår tids ansikt'', forord<ref>{{Kilde bok|tittel=Antlitz der Zeit. Aufnahmen deutscher Menschen des 20. Jahrhunderts|etternavn=Sander|fornavn=August|utgiver=Transmare Verlag / Kurt Wolff Verlag|år=1929|isbn=|utgivelsessted=München|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://augustsander.org/adz/html/|tittel=''Anlitz der Zeit'' kan sees på nett her (tysk).|besøksdato=2017-10-31|forfattere=|dato=|forlag=August Sander Stiftung, Köln|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171130164754/http://augustsander.org/adz/html/|arkivdato=2017-11-30|url-status=død}}</ref></blockquote>Først i 1981 fullførte Gunther Sander - yngste sønn og fotograf (1907-1987) - prosjektet til et verk med 619 bilder. Museum Folkwang i [[Essen]] kjøpte på midten av 1980-tallet en av disse seriene som Gunther Sander hadde satt sammen. I 2001 ble ytterligere en serie med 619 fotografier realisert og offentliggjort av Photographische Sammlung/Kulturstiftung der Sparkasse KölnBonn. To er i denne samlingen, og sju kom i besittelse av familien Sander. Resultatene og forståelsen  realiseringen av dette prosjektet førte til, ble dokumentert og publisert i 7-binds verket ''August Sander. Mennesker i det 20. århundret''.<ref>{{Kilde bok|tittel=August Sander. Menschen des 20. Jahrhunderts.|etternavn=Lange|fornavn=Susanne|utgiver=Schirmer-Mosel|år=2001|isbn=3-8296-0006-2|utgivelsessted=München|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Hans fotografiske verk ''Köln wie es war'' (''Köln som det var''), som består av 16 bildeporteføljer og 407 negativer, solgte August Sander til bymuseet i Köln i mars 1953.<ref>Rita Wagner:&nbsp;''[https://museenkoeln.de/koelnisches-stadtmuseum/Koeln-wie-es-war Köln wie es war].''&nbsp;Grafisk samling.&nbsp;Kölnisches Stadtmuseum. (Besøkt 27. okt. 2017).</ref> Med inntrykk fra ødeleggelsene under den første verdenskrig, hadde August Sander begynt å skildre byen Köln i 1919. Det arbeidet fortsatte han med til begynnelsen av [[andre verdenskrig]]. Etter krigen fotograferte av ødeleggelsene fra denne. I 1952 ble han ferdig med prosjektet. Han jobbet i [[Fotografisk film#Filmformater|plateformater]] på 13 × 18 cm og 18 × 24 cm. Enkelte ganger i etterkrigstiden benyttet han også et [[Fotografisk film#Filmformater|filmformat]] på 9 x 6 cm. [[Fotografisk film#Negativ film|Papirkopiene]] ble digitalisert i forberedelsene til en ny publisering av porteføjeverket i 2009.<ref>''[http://www.stadt-koeln.de/leben-in-koeln/kultur/rheinisches-bildarchiv/august-sander August Sander.]'' Rheinisches Bildarchiv Köln.&nbsp;Her blir det oppgitt 1959 som kjøpeår, men de fleste andre kildene oppgir 1953. (Besøkt 27. okt. 2017)</ref> Av [[Fotografi#Fotografiets historie|glassnegativene]] forelå det allerede digitale kopier av høy kvalitet. I 2009 ble ''Köln som det var. Fotografier av August Sander'' publisert i [[Faksimile|faksimiekvalitet]].<ref>[http://www.emons-verlag.de/programm/koeln-wie-es-war-fotografien-von-august-sander-br-limitierte-sonderausgabe Köln wie es war – Fotografien von August Sander – Luxusedition] {{Wayback|url=http://www.emons-verlag.de/programm/koeln-wie-es-war-fotografien-von-august-sander-br-limitierte-sonderausgabe |date=20171016122654 }}, utgitt av Köln bymuseum. Emons Verlag (Besøkt 27. okt 2017).</ref><ref>Reinhard Matz: ''August Sanders "Köln wie es war". Eine Revision.'' Greven, Köln 2016. (Boken beskriver opprinnelsen til Köln-porteføljen og dens oppkjøps- og publikasjonshistorie.)</ref>